Etikken i Telenor

Styreleder Svein Aaser gjør seg skyld i betenkelig argumentasjon når han avviser at Telenor som storeier skal bestemme hvordan Vimpelcoms bestikkelser skal håndteres.

Så sent som i 2011 fikk Vimpelcom utdelt lukrative telelisenser i Usbekistan, men i følge Klassekampen skjedde det ikke før det ble betalt 30 millioner dollar til Takilant, som er presidentdatterens postboksselskap på Gibraltar.

Telenor eier i dag 33 prosent av aksjene i Vimpelcom, og 43 prosent av de stemmeberettigede aksjene. Båndene til Telenor er sterke. Telenor-sjefen Jon Fredrik Baksaas gikk i 2010 inn i styret i Vimpelcom. Han var trolig medvirkende til at norske Jo Lunder ble hentet inn som administrerende direktør.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Saken er blitt meget betent for Telenor. Det er betegnende at Jon Fredrik Baksaas nekter å uttale seg til Klassekampen. Styreleder Svein Aaser forsøker å komme ham til unnsetning, men gjør saken enda verre når han nærmest hevder at Baksaas besitter en integritet som gjør at han ikke ville være med på noe som bryter regler og forskrifter.

Tenk om en slik argumentasjon skulle bli gjennomgangsmelodien hver gang det skapes mistanker om korrupsjon. Svein Aaser går også et stykke videre i sin høytenkning. Han sier at Telenor er minoritetsaksjonær, og at det er selskapet som må håndtere saken.

Tyskerne bruker begrepet «Gesellschaft mit beschränkter Haftung» når de skal definere et aksjeselskap. Oversatt til norsk betyr det «Selskap med begrenset ansvar». Vi vet at det regulerer det økonomiske og det juridiske, men kan det også brukes om det etiske ansvaret en storeier har?

Vi er sikre på at norske politikere vil se dette på en annerledes måte. Staten er deleier i Telenor. Når selskapets ledelse ikke skjønner hvor skapet skal stå, må i hvert fall regjeringen gjøre det.

[ Diskutér Simonnes' leder på Verdidebatt! ]