Aldri mer?

Det er tegn til at 75-års-markeringen av angrepet på Norge kan føre til at utenlandseventyret det norske forsvaret har holdt på med noen år, blir erstattet av realismen fra 9. april.

Jeg orket ikke å høre mer om 9. april og erfaringene fra krigen. Jeg syntes generasjonen før meg var opphengt i gammeldags krigstenkning. Denne oppfatningen ble forsterket da jeg deltok i beredskapsøvelser der lagring av stensilmaskiner og annet utstyr for produksjon av illegale aviser var en del av opplegget – lenge etter at PC-ene hadde gjort sitt inntog.

Når de kom med sitt «Aldri mer 9. april», sa jeg: Bli nå ferdige med dette og rett blikket mot framtidas utfordringer.

9. april

I år innser jeg at det er nødvendig å friske opp erfaringene fra 1940. Dels fordi det er kommet til nye generasjoner som ikke har hørt stort om det skjedde. Men det er ikke det viktigste. Jeg innser at det fortsatt har relevans å minne om at vi trenger et forsvar for eget territorium, nettopp for å hindre at noen skal føle seg fristet til å angripe.

De siste 20 årene har det norske forsvaret vært opptatt av helt andre ting enn denne primæroppgaven. Delvis ut fra politikernes ønske om å spare penger, og delvis fordi det har vært så mye mer spennende og givende for norske offiserer å engasjere seg i oppdrag i utlandet, har vi bygd ned forsvarsanlegg og avdelinger her hjemme i stor stil.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Afghanistan

Det er høyst tvilsomt om det har gitt landet vårt større sikkerhet. Vel har vi fått stjerner i boka hos våre allierte, som forhåpentlig kan innkasseres i militær støtte om det trengs. Men har vi bidratt til en fredeligere og tryggere verden ved vår innsats i Afghanistan og Libya? Det kan virke som vi har latt oss lede av den besnærende tanken at vanskelige konflikter langt borte lar seg løse med militære midler, selv om vi hele tiden har sagt at løsningen må være politisk.

Og mens ressursene har rullet til utenlandsoppdragene og spesialavdelingene, er det hjemlige forsvaret blitt bygd ned. I dag kan Aftenposten bringe advarsler om at vi ikke lenger er i stand til å forsvare oss mot et angrep av det slaget vi opplevde for 75 år siden. Da er det vel på tide å tenke nytt?