Slutten for kristne mellom elvene?

– Ved Babylons floder satt vi og gråt, står det i Bibelen. Det var de deporterte jødene som gråt av lengsel etter Jerusalem. I dag er det de kristne som gråter i landet mellom elvene. De har overlevd 1.400 år med muslimsk styre. Nå er de i ferd med å bukke under.

De siste ukene har representanter for en muslimsk væpnet gruppe, sammen med sjeiken fra en lokal moské, gått rundt til alle kristne familier i bydelen

Dora sørøst i Bagdad. I denne forholdsvis fattige bydelen bor de fleste kristne i den irakiske hovedstaden.

Ifølge det katolske nyhetsbyrået AINA har de kristne fått beskjed om å betale den tradisjonelle skatten for ikke-muslimer (jizya), som ble satt til omtrent 1.500 norske kroner – en astronomisk sum for fattige irakere. Hvis de ikke betalte, fikk de tre valg: Komme til moskeen og omvende seg, forlate hjemmet uten å ta med seg noen eiendeler, eller å bli drept.

18. mai ble alvoret ytterligere understreket ved at den største kirken i området, St. Georgs-

kirken, ble satt i brann. Dagen etter ble en lokal prest tatt til fange, og det ble forlangt løsepenger for ham. Han ble imidlertid satt fri igjen på tirsdag. Men de kristne er blitt redde, og forlater områd-et i store flokker.

Aksjonene mot de kristne i Bagdad kommer etter lang tids trakassering av den kristne minoriteten i landet. Kristne kvinner blir truet til å gå med slør, eller banket opp om de ikke gjør det, kristne blir kidnappet med krav om løsepenger, de blir jaget hjemmefra og drept. Flere ganger er kirker brent.

I begynnelsen av mai gikk den irakiske patriarken Emmanuel III Delly ut med skarp kritikk av regjeringen fordi den ikke gjør noe for å stanse forfølgelsen av de kristne. Delly hadde også harde ord til amerikanerne. «Gud godkjenner ikke det dere gjør mot landet vårt,» sa overhodet for den kaldeiske kirken.

Tirsdag gikk den irakiske regjeringen til det uvanlige skritt å offentliggjøre en erklæring mot trusler og deportasjoner av irakiske kristne. Dette er i strid med ortodoks islamsk lære, sier regjeringen, og lover de kristne all mulig støtte.

Dessverre er det siste bare tomme ord. Den irakiske regjeringen har overhodet ingen kontroll over situasjonen i områdene der de kristne bor, og har ikke løftet en finger for å hjelpe dem.Heller ikke de amerikanske styrkene hjelper de kristne. Amerikanerne sier det ville vært galt å gi støtte til en gruppe på grunnlag av religion. Trolig ville nok det også bidra til å stigmatisere de kristne som amerikanernes venner. Men mange oppfatter at USA i praksis fremstår som sjiamuslimenes støttespillere.

For en måneds tid siden tok president Nouri al Malaki opp tanken om å opprette en egen kristen selvstyrt provins i Nord-Irak for å beskytte de kristne. Det er skrevet en konstitusjon og laget flagg for regionen Assyria, som er tenkt plassert i det nordvestlige hjørnet av landet, ved grensen mot Syria og Tyrkia.

Dette er kjerneområdet for dem som kaller seg assyriske kristne. De strekker sine aner helt tilbake til Nebukadnesars assyriske rike, og hevder seg å være den egentlige urbefolkningen i Irak.

Det som i alle fall er sikkert, er at den syriske-ortodokse kirke er en av verdens eldste. Den begynner sin historie med Ananias, som tok imot Paulus i Damaskus etter at han hadde hatt sitt møte med Jesus utenfor byen. I 451 skilte denne østlige kirken lag med den vestlige. De ble forfulgt av den bysantinske kirken og keiseren. Forfølgelsen tok slutt da muslimene erobret området på 600-tallet, men til gjengjeld ble de kristne en undertrykt minoritet med liten kontakt til vestlige kirker. Det forhindret ikke at den syriske kirken drev en utstrakt misjonsvirksomhet østover, blant annet vant de mange millioner indere for kristendommen.

De syriskortodokse, eller assyrerne som de gjerne kaller seg selv, bor i Nord-Irak og Syria. I Tyrkia bodde også mange, men de ble utryddet av Atatürks nasjonalister, på samme måte som armenerne.

De fleste irakiske kristne kalles imidlertid kaldeere – det vil si at de gjør assyrernes historiske rival, babylonerne, til sine aner. Den kaldeiske kirken oppsto på 1700-tallet da en del av den syriske kirken sluttet seg til pavekirken.

Til tross for disse historiske skillene er det i dag nære bånd mellom de assyriske og de kaldeiske kristne, presset som de har vært både av islam og av Saddam Husseins styre.

Men hittil har de altså overlevd alle prøvelsene. Nå frykter mange at det kan være slutt – takket være kaoset skapt av en kristen amerikansk president.

Erling Rimehaug er kommentar-redaktør i Vårt Land