Er vi styrt av gener?

Gener og DNA er blitt «snakkis» blant folk flest. Vi går mann av huse for å finne tilbake til våre røtter, og blir overbegeistret når våre barns øyenfarge matcher vår egen. Mordmysterier blir løst takket være DNA-spor. Ved å endre gener kan vi potensielt forlenge livet og unngå sykdommer. Men den nye kunnskapen bringer også med seg en rekke nye etiske problemstillinger.

I «Genenes gåte» går forfatterne Dag O. Hessen og Thore Lie gjennom «genets historie», og hvordan ny kunnskap har ført til nye muligheter, men også til nye etiske problemstillinger.

Gener eller kultur? Hvem styrer livene våre? Er det genene, eller kulturen vi omgir oss med?

Det foreligger ikke noe entydig svar på hvor mye av en persons liv som styres av gener og hvor mye som er kulturelt betinget, det avhenger også av hvilke egenskap vi snakker om. Vi finner klare spor av at mennesket bærer steinaldermenneskets gener med seg som en felles genetiske disposisjon. Som mennesker har vi har noen universelle likhetstrekk. Kostholdet vårt er et godt eksempel på at vi i noen grad er «genetisk styrt». Vi har en hang til søt og fet mat, fordi dette i tidligere tider var en mangelvare. Nå har vi for mye av det, og kostholdet har blitt et stadig voksende helseproblem. Ser vi på moralske funderte spørsmål avviser alle kulturer løgn og drap. Det virker som dette er genetisk lagt ned i oss. Visse genetiske føringer er klart fellesmenneskelige. Likevel ser vi hvordan disse kan overstyres og forandres dramatisk under kulturelle omstendigheter. Vrangsiden av menneske dyrkes fram under spesielle vilkår, mens andre vilkår fremmer våre gode sider. Mennesket er veldig fleksibelt som art på godt og ondt. Det er suksesskriteriet for mennesket, sier Hessen.

Genenes tyranni. Ofte får søsken svært ulike personlighetstrekk, til tross for lik oppdragelse og verdisett. Skyldes det gener eller kultur?

Personlighetstrekk og utseende er i stor grad genetisk styrt. Om en person er grunnleggende introvert eller utadvendt har for eksempel med genene å gjøre. Derfor vil også søsken ofte få ulike personlighetstrekk. Likevel er det klart at oppvekstmiljø kan påvirke disse trekkene.

Utviklingsbiolog Richard Dawkins skrev bestselgeren «The selfish gen», hvor han hevder at «selvet», «jeget», langt på vei er redusert til et redskap for genene, og ikke omvendt. Hva mener du og andre forskere?

Dawkins syn mener jeg er riktig når det gjelder enklere organismer. Når det gjelder synet på mennesket er jeg uenig med Dawkins. «Bare vi alene kan gjøre opprør med genenes tyranni», innrømmer da også Dawkins.

Mange biologer vil nedtone geners plass. Dette har også med synet på mennesket å gjøre, og det har en ideologisk komponent. Venstreorienterte biologer har alltid vært mindre villig til å «gi» genene makt over mennesket siden dette begrenser menneskets muligheter for forandring, sier Hessen.

Moral foran gener. Hvis «jeget» ikke er genetisk styrt, hva er det da?

Da er vi over i de filosofiske spørsmålene om hva «jeget» og «selvet» består i, og her er det ikke sikkert genforskere har de beste svarene, sier Hessen.

Det som er sikkert er at vi har evnen til etisk overprøving av biologisk eller genetisk rasjonelle handlinger. Ville kvinner og barn kommet først i livbåtene og i matkøene hvis genene bestemte? Neppe, mener Hessen.

Her ser vi at moralen overstyrer genene. Disse gode egenskapene forsvinner ofte i krigssituasjoner. Hva er det da med «jeget» som gjør at vi kan overstyre slike impulser? Om man noen gang kommer til et svar tviler jeg på. Å finne ut av jeget er et av de store gjenværende mysterier, sier Hessen.

I hvilken grad har vi fri vilje hvis vi er styrt av genene?

Individets frie vilje er et ekstremt viktig anliggende fordi det knyttes til vårt ansvar for våre handlinger. I USA har det forekommet rettssaker hvor forsvareren insisterer på frifinnelse eller strafferabatt fordi en hevder at en forbryters handlinger skyldes dårlige gener. Genetiske føringer kan gjøre noen mennesker til mer asosiale og destruktive, men det vil være absurd om dette skal føre til ansvarsfritak for egne handlinger.

Mennesker og mus. Mennesket har ikke stort flere gener enn en mus, like mange som en maiskolbe og færre en mange planter. Likevel er vi mer avanserte enn disse organismene?

Antall gener spiller ikke nødvendigvis noen avgjørende rolle. Det er hvordan de er satt sammen som er utslagsgivende. Hjernen vår dreier seg om uhyre komplekse konstruksjon. Delvis er våre handlinger genetisk styrt, men hjernen påvirkes også i stor grad av erfaringer gjennom livet, mener Hessen.

Mange forskere vil hevde at gener styrer vår identitet i stor grad. Hva betyr det i debatten om heterofil og homofil legning?

Det finnes ikke et homofilt gen eller et heterofilt gen. Det er alltid en kombinasjon av gener som gjør seg gjeldende i alle situasjoner. Forskere har ikke kommet med noen entydig konklusjon om homofil legning skyldes gener eller ikke. Så langt jeg kan skjønne mener jeg det er grunnlag for å si at homofile har en genetisk komponent, men at det også påvirkes av en kultur som dyrker fram eller undertrykker dette.

Homofili blant dyr har fått oppmerksomhet det siste året. Er det gener som er på villspor?

Homofili blant dyr er et stort paradoks. Det burde logisk sett blitt selektert bort for lengst i evolusjonsprosessen. Tradisjonelt bringer du ikke genene videre med å være homofil, så hvorfor har ikke denne legningen forsvunnet blant dyrene?, spør Hessen.

Her har vi ingen gode svar, men en mulig forklaring er at en homofil legning kan hjelpe søsknenes avkom til å greie seg, ettersom det blir mindre kamp rundt matfatet.

Løsningen av genenes gåte er kanskje menneskehetens største intellektuelle triumf, ikke minst i kraft av de mulighetene den gir for å endre livets spilleregler, skriver dere i boka. Hva venter oss i fremtiden?

Vi kan etter hvert forlenge livet ved genetisk hjelp. Vi kan forandre gener og livets spilleregler ved at vi selv griper inn i livets skjebne. Bioteknologi og forskning på stamceller er bare begynnelsen på noe som vi i fremtiden kan benytte i en rekke medisinske behandlinger. Spørsmålet er hvilket mandat har mennesket til å endre naturens gang? Jeg mener at angsten for å tukle med naturen er overdrevet. Vi har alltid «tuklet» med naturen, for eksempel i husdyravl og seleksjon av bedre kornsorter. Men jeg har heller ingen problemer med å se at det finnes etiske betenkeligheter med stamcelleforskning. Mulighetene kommer så raskt at det kan føre galt av sted uten etikk. Derfor prøver vi å legge mer vekt på etikk i undervisningen av studenter enn vi har gjort tidligere. Ingen i dag kan spå hva som skjer om 20 år, sier Hessen.

Hva er et menneske? Gry Oftedal har nylig disputert til sin doktorgrad i filosofi, hvor temaet var i hvilken grad genene bestemmer våre egenskaper. Oftedal har også en mastergrad i biologi.

Hva vil det si å være menneske i lys av genforskningens nyeste funn?

Mennesket er et biologisk vesen, men er også noe langt mer enn det. Vår personlighet defineres i stor grad ut fra det miljøet vi vokser opp i, og fra de impulser vi mottar, ikke kun ut fra våre gener.

Er det en gradsforskjell, eller er det en fundamental forskjell på oss mennesker og alt annet liv?

Biologisk er det snakk om en gradsforskjell. Vi deler svært mange egenskaper og gener med andre former for liv. Begynnende evner til både moral, empati, språk og langsiktig planlegging kan vi også finne igjen hos høyerestående, sosiale dyr.

Hva med evnen til å stille de eksistensielle og filosofiske spørsmål?

Vår evne til å drive den type funderinger er genuin for mennesket. Men ofte er det en tendens for mennesket til å fokusere på de emnene som skiller oss fra andre dyr.

Gener og Gud. Hvordan skal fundamentale begreper som frihet, fri vilje, og moral tolkes i lys av den nye kunnskapen om gener og arv?

Jeg tar et oppgjør med det reduksjonistiske synet hvor våre gener blir sett på som forklaring for våre handlinger. Spørsmålet om fri vilje og menneskets ansvar er uavhengig av spørsmålet om genenes innflytelse. Genene er ikke den eneste faktoren som påvirker oss. Kulturen og miljøet rundt oss er også avgjørende. Men så kan en jo spørre om en er mer fri om en er styrt av sin oppvekst enn av sine gener?

Kan geners rolle erstatte Gud som forklaringsmodell på vårt univers?

Nei, absolutt ikke. Gener alene kan hverken forklare univers eller biologi, sier Gry Oftedal.