– Vi er ikke alene

Da Jonas Gahr Støre gikk opp låve­ brua til møtelokalet på Ytterøya for et par uker siden, ble han møtt av et orkester med 70 musikanter som spilte «O bli hos meg».

Jeg bare stanset opp i døra. Jeg kunne ikke gå lenger. Det var så overveldende, sier utenriksminis­ teren. Han har tidligere fortalt hvordan denne salmen ble sunget på flyplassen i Kabul da de skulle hjem etter terroraksjonen som tok livet til journalisten Carsten Tho­ massen.

– Hva er det med denne salmen som griper deg så sterkt?

– Det er dette med at vi ikke er alene. Det er noe vi mennesker trenger å vite, og det kommer perioder i livet da det treffer ster­ kere enn ellers.

Fortalte om sin tro. Jonas Gahr Støre er ikke redd for å si at han tror på Gud og at han definerer seg som kristen. I en bevegelse der man gjerne har sagt at religion er en privatsak, er det uvanlig. Men han er samtidig nøye med å trekke et klart skille mellom religion og politikk. Dessuten mener han at selve trosutøvelsen hører til det private, som han ikke ønsker å dele med offentligheten. Men han vil ikke skjule hva han står for.

– Jeg har en forankring i kristen tro. Det er en del av mitt ståsted, som har betydning for hvem jeg er og hva jeg mener. Om jeg skal stå fram med det som er meg, så hører dette også med.

– Som politiker tenker du kanskje også på hva som blir den politiske virkningen av det du sier om slike ting?

– Du får fort satt merkelapper på deg. Mediene kategoriserer ut fra bosted, utdanning og familiebak­ grunn. Jeg klarer ikke å tenke på det. Jeg tenker at jeg bare må være så ærlig som mulig.

Det var smekkfullt i Trefoldig­ hetskirken i Oslo før jul da uten­ riksministeren sto i koret og fortal­ te om sin kristne tro. Men dette var ikke en engangs gjesteopptreden av en politiker. Støre er av dem som gjerne går i denne kirken på søn­ dagskveldene.

– Gudstjenestene der er åpne og tilgjengelige, en nyskapende måte å nå ut til mennesker på, sier han når vi spør hvorfor han går der. Men han går også til gudstjeneste i kirken han sogner til, Ris i Oslo – der Stig Utnem er sogneprest. Og han besøker gjerne kirker når han er i utlandet, uten at han vil karakterisere seg som en flittig kir­ kegjenger.

Et søkende menneske. I Trefoldig­ hetskirken karakteriserte Støre seg selv som et søkende menneske.

– Jeg har ikke vokst opp med en barnetro. Familien hadde en vanlig kirketilknytning med høytider og konfirmasjon. Men det var først i voksen alder jeg begynte å definere en tro, sier han.

– Kan du beskrive noen av stasjonene på din vei som søkende?

– Nå når jeg selv har barn, innser jeg nok at impulser i barndommen bidro til at jeg begynte å søke den veien. Men det har også vært noen opplevelser og møter med noen mennesker som har kommunisert godt med meg ikke alle prester gjør det men noen. Og så har jeg sett noen mennesker omsette kris­ ten tro i praksis på en måte som inspirerer.

– Har du nå funnet fram?

– Jeg er nok fortsatt et søkende menneske. Jeg har dessuten en kone som er god til å søke for oss begge. Vi har hatt intens diskusjon i alle de 25 år vi har vært gift. Hel­ ler enn å si at jeg har funnet svaret, vil jeg si at jeg stadig finner svar. Det gjør livet rikt.

– Når var det du definerte deg som kristen?

– Det har ikke vært noe markert

skille, snarere en prosess. Det er veldig mye jeg skal vite og gi klare svar på. Slik jeg erfarer både det beste og det vanskeligste i livet, så er det godt med noe jeg ikke vet, men tror. Det betyr ikke at jeg gir opp å vite, men at det er sammen­ henger og meninger som går ut over det jeg vet. Det er en trøst å kunne tro på nestekjærlighet, til­ givelse og nåde.

– Vårt Land arrangerte nylig et debattmøte med tittelen «For mye religion i politikken?». Mange mener religion har for stor innfly­ telse, og at det er årsaken til mye krig og ufred i verden. Sekulære Norge har altså en troende uten­ riksminister, men han mener religion og politikk må skilles. Der religion blir en isme, som i Iran, er det farlig. Når religion blir politisk ideologi, medfører det som oftest en iskald praksis som bryter med den religionen den springer ut fra. Også kristendommen har en belastet historie der, sier Støre.

Verdifellesskap. Men han ser også løfterike bidrag fra religion til å skape en bedre verden, og nevner som eksempel Trond Bakkevigs interreligiøse dialog i Midtøsten.

– Har vi i det sekulære Norge for liten forståelse for religionens betydning i dagens verden?

– Vi har bråvåknet til at religion er en daglig størrelse i mange menneskers liv. Det er en utfor­ dring, og vi har bare sett begynnel­ sen av den.

Den gang Jonas Gahr Støre var spesialrådgiver ved Statsministerens kontor, først under Jan P. Syse, og så under Gro Harlem Brundtland, var det mange av oss som antok at den korrekte embets­ mannen som kunne alt om EØS og EU, var Høyremann. Men det ble Arbeiderpartiet som ble hans plattform. Han ser den sosial­ demokratiske ideologi som et godt uttrykk for sitt kristne livssyn, men ser mange berøringspunkter med den kristendemokratiske ideolo­ gien.

Det er et kraftig verdifellesskap her, som blant annet viser seg i innsats for verdens fattige. Dette er vel verd å slå ring rundt, sier Støre, og uttrykker indignert forbauselse over at kristne kan falle for Frem­ skrittspartiets alternativ. Han be­ rømmer Dagfinn Høybråten for å være en av de få som løfter fram de fattige ute i verden i valgkampen.

– Men ekteskapsloven har skapt knuter på tråden?

– Ut fra min forståelse handler dette om å gi trygge rammer rundt et felles kjærlighetsliv. Jeg oppfatter det som mer utglidende å ikke ville gi mennesker slike rammer. Men jeg har forståelse for at dette er et vanskelig spørsmål, og jeg har respekt for at mange har tatt denne saken tungt, sier Jonas Gahr Støre.

Håpefull. Den som har som daglig oppgave å følge med på verdens­ begivenhetene, blir konfrontert med ufattelig mye tragisk og ondt.

– Hvordan kan utenriksministeren tro på en Gud i en slik verden?

– Min oppfatning av tro er slik at jeg ikke bare kan skyve dette over på Gud. Mye av ansvaret er overlatt til oss mennesker. Troen og gudslivet må inspirere handlin­ gene våre, sier Støre, som legger til at det spørsmålet han oftest får, ikke handler om han kan tro på Gud, men om han kan ha håp i dagens verden. Og hans svar er at han er blitt mer håpefull enn noen gang på at vi kan skape en bedre verden.