Samler på sine forfedre

– Dette er en stor dag.

Krumkaker på glassfat og kaffe i finkopper står på spisestuebordet til slektsgransker Liv Ofsdal og hennes mann i Holmestrand. Sistnevnte bryr seg ikke stort. Skisport er mer interessant, mumler han tilbakelent i en stressless foran TV-en i bakgrunnen.

Men for hans kone er dagen en begivenhet. Det er ikke hver dag slike opplysninger offentliggjøres.

Finn bestefar. Sist gang var for 50 år siden med 1900-tellingen. Opplysninger skal ifølge loven være 100 år før de legges ut. Like mange år har gått siden folketellingen fra 1910 når vi besøker Ofsdal etter jobb denne onsdagen.

Da har opplysningene ligget søkbare på digitalarkivet.no siden midnatt. 34.000 har allerede vært innom, ifølge Riksarkivet, som drifter nettsiden. Det kan søkes på enkeltpersoner ved navn, fødested, bosted, yrke, eller fødselsdato. Kanskje finner du bestefar eller oldefar, og får i tillegg fram hvem han bodde sammen med i 1910, og hvor stor husleia var?

13.000 slektninger. For Ofsdal er det en familiehemmelighet som gjør denne dagen spennende. På en vegg henger gamle, falmede portretter tett i tett i sorte, ovale rammer. Ett av dem viser hennes mormor på sine yngre dager, med oppsatt hår og Mona Lisa-smil.

– Hun er årsaken til at jeg begynte med dette. Hun bar på en liten hemmelighet, forteller Ofsdal, som begynte å nøste opp i mormorens historie etter hennes død for snart ti år siden.

– Kom, så går vi inn i «hula», sier hun, og sikter til det lille kontoret ved siden av stua. Der står hyllerader med permer og bygdebøker. Nærmere 13.000 slektninger har hun funnet siden hun startet. Alt er arkivert i et slektsprogram på datamaskinen på pulten hennes. Der ligger også et A4-ark med ledetråder om mormoren som hun fikk fra sin nå avdøde mor.

Fattig familie. «Brynhild Blichfeldt, født 27/3 1886», innledes det med.

– Mormor har hele tiden påstått overfor sine barn at foreldrene hennes dro til Amerika da hun var ett år. Da moren min lurte på om ikke jeg kunne finne ut hvordan det gikk med hennes besteforeldre i Amerika, la jeg ut en etterlysning på et nettforum. Jeg fikk ganske fort svar fra en i samme slekt som oss, og som driver med slektsgransking: De dro ikke til Amerika.

Nitidig søkearbeid i kirkebøker, tingbøker og samtaler med andre slektninger har fått fram mormorens sanne historie:

Brynhild Blichfeldt ble født i Oslo som nummer seks i søskenflokken. Moren døde da hun var tre år. Faren satt igjen med alle barna, og valgte å sette dem bort, som var vanlig på denne tiden. Sammen med sin yngste bror kom Brynhild til Gjerdrum hvor de vokste opp hos en lærerfamilie.

– Familien hun ble født i var mye mer fattigslig enn den hun giftet seg inn i. Morfaren min var storbonde fra Skoger ved Drammen. Jeg tror det kan være grunnen til at hun har syntes at dette ikke har vært greit å snakke om, sier Ofsdal.

Ny info. Denne morgenen fant hun en ny opplysning om -mormoren, i folketellingen fra 1910.

– Fra den forrige tellingen fra 1900 visste jeg at hun som 14-åring fortsatt bodde på Gjerdrum der hun var satt bort. Nå fikk jeg vite at hun i 1910 var på Eidsvoll, og der bodde hos en familie og jobbet som guvernante, en privatlærer for barn, forteller Ofsdal.

For noen slektsforskere er det om å gjøre å spore slekta lengst mulig tilbake i tid. For Ofsdal handler det om å finne ut mest mulig om sine nærmeste.

– Jeg har en historie som jeg ofte trekker fram. På min fars side fra Elverum, ble en av mine formødre brent på bålet som heks. Det er liksom min store ting.