«Parodisk» stavbrekk

– Det var herrestafett under VM i Oslo, en historisk gren det hadde vært knyttet mye dramatikk rundt. Skiløper Oddvar Brå hadde aldri vunnet ordentlig på grunn av sykdom og uflaks.

Professor i historie Øystein Sørensen mimrer om de skjebnesvangre minuttene på sisteetappen under stafetten i 1982.

– Folk tenkte at Brå ikke hadde vunnet så mye som han burde, og han ble hauset opp som en romantisk helt. Dette ble i tillegg en kamp mellom Norge og Sovjet, der Sovjet egentlig var overlegne. En hel nasjon engasjerte seg i dette løpet, forteller Sørensen.

Et minutt før målgang skjer det, Brå brekker staven i det han skal passere russeren. Kommentator Jon Herwig Carlsen skriker: «La ham få en stav da, mann!», og journalister begynte å spørre: «Hvor var du da Brå brakk staven?» Spørsmålet ble etter hvert tittelen på en spalte i Dagbladet, og 30 år senere har begrepet blitt en del av norsk språk og kulturarv.

– Hva skal til for at en historie er så minnerik at man husker hvor man var?

– For det første må selve hendelsen engasjere en hel nasjon og appellere til følelser. Dessuten må noen ta tak i den i ettertid og lage et poeng ut av det som skjedde, sier Sørensen.

– Kan hvem som helst gjøre det?

– Det bør nok være noen som har påvirkningsmulighet på andre. Der er jo massemedier og journalister et godt eksempel. Men jeg tror ikke man kan konstruere noe ut av intet. At Brå brakk staven, var dramatisk i sin sjanger. Men jeg synes oppstyret i ettertid er litt overdrevet. Journalistene har nok mye av æren for at det ble et begrep.

– Hvor var du da Brå brakk staven?

– Jeg så på TV.

Nasjonal hukommelse. Medieoppmerksomhet i etterkant er ikke alltid avgjørende for at man skal huske hvor man var da noe skjedde.

– Noen episoder husker vi fordi de er viktige i seg selv. Alle husker hvor de var 22. juli 2011. Det samme gjelder 11. september 2001 og da Kong Olav døde. Men man kan ikke plassere disse hendelsene i samme kategori som da Brå brakk staven, sier Sørensen.

Av mer trivielle hendelser der folk husker hvor de var, nevner Sørensen kampen der Norge slo Brasil i 1998. Han trekker også frem konserten med Sex Pistols på Penguin Club i Oslo.

– Mange har skrytt på seg den konserten. Teller man opp alle som påstår de var der, ville man sprengt lokalet. Det er faktisk skrevet om en bok om fenomenet rundt denne konserten, sier han.

Norsk kulturarv. – Det som gjør sterkest inntrykk på mennesker er når man som gruppe deler en felles opplevelse, sier professor i kulturhistorie Knut Aukrust.

Han mener uttrykket «Hvor var du da Brå brakk staven?» er blitt den ultimate testen på at man er en del av det norske fellesskapet.

– For å skjønne norsk kultur må du forstå dette spørsmålet. Skal man bli et fullverdig medlem av norsk tradisjon, må man kjenne historien bak dette begrepet, mener han.

Aukrust sier at uttrykket dels inneholder et alvorlig spørsmål og dels er ironisk.

– Brå-episoden ble en parodi på norsk selvhøytidlighet da et skiløp, som er ekstremt perifert i verdenssammenheng, i ettertid ble løftet frem og gjort veldig viktig.

I USA spør man: «Hvor var du da Kennedy ble skutt?»

– Alle amerikanere vet hvor de var på dette tidspunktet. Dette spørsmålet viser seg i flere kulturer, sier han.

– Hvorfor spør vi om «hvor vi var»?

– Ved å svare på det, skriver vi oss selv inn i en større sammenheng, og man blir plutselig en del av den store verden.

– Hvorfor har uttrykket klart å holde seg?

– Det er først og fremst journalister som holder liv i slike begreper. Når man lager stor ståhei uten av perifere ting, løfter man episoden ut av seg selv og lar det blir stående som et symbol.

– Hvor lenge vil man huske dette uttrykket?

– Ikke lenge. Jeg tror det vil dø ut med neste generasjon. Husker du for eksempel da «Hjallis» falt på Bislet i 1952 på grunn av en blitzlampe? Jeg tenkte meg det. Den hendelsen huskes av alle i forrige generasjon, men ingen husker den nå.