ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Kvinnekamp med Koranen

Muslimske kvinnebevegelser er den ukjente søsteren til politisk islam.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Minhaj-bevegelsen ble startet i Pakistan av Muhammad Tahir-ul-Qadri i 1987.

Vis bildetekst

XForsker Liv Tønnessen har ­intervjuet kvinner i Sudan som går langt i å utfordre tolkningene av islam som legger grunnlaget for lovgivningen i landet.

Vis bildetekst

På programmet under feiringen står durood, en islamsk bønn.

Vis bildetekst

Mehak Butt (t.h.) mener det er ukjent for mange at kvinner har en høy stjerne i islam. Her passer hun lille Arwa Khan sammen med venninnen Maria Naveed.

Vis bildetekst


X – Hun skal få velge selv om hun vil bære hijab, sier Amna Zafar om datteren Taiba (2).

Vis bildetekst

Z Den amerikanske teologen ­Amina Wadud leder kjønnnsnøytral fredagsbønn i Oxford.

Vis bildetekst

Egyptiske Huda Sha’arawi (1879-1947), 
en viktig pioner for den muslimske kvinne­bevegelsen.

Vis bildetekst

Minhaj 
kvinneforum

  • Frivillig organisasjon med tilknytning til organisasjonen Minhaj-ul-Quran.
  • Arbeider med å fremme kvinnenes muligheter til å ta en aktiv rolle i samfunnet.
  • Arbeider for å skape forståelse for verdier og prinsipper innenfor islam, og å fremme likestilling og kvinnenes rettigheter i samfunnet.
Helg

De spisser ørene. Noen tørker tårer. Andre­ titter med ettertenksomt blikk mot ­ ­podiet. Foran forsamlingen med slørkledde sitter Tahira Firdous. Hun er advokat og islamsk lærd, og nå forteller hun om profeten. Med fast stemme snakker Firdous om at profeten endret kvinnesynet i datidens samfunn.

– Da han kom til verden begravde man sine døtre­ levende, forteller Firdous.

Vi er i Minhaj-ul-Quran, en moské i en tidligere industribygning i Enebakkveien i Oslo. I dag er det bare forsamlingens kvinner som er til stede. De markerer profetens fødselsdag. Og ikke minst bygges det lagånd.

– Kvinner har en høy plass i islam, fastslår ­Mehak Butt (19), en av kvinnene som lytter ivrig til hva Firdous har å si.

Pionerene

Over hele verden stikker muslimske kvinner hodene sammen for å kjempe for sine kår. For dem handler det om å fremheve hvordan kvinners rettigheter kan forsvares ut fra religionens egne kilder.

Faktisk er det slik at samtidig som politiske ­bevegelser med en sterk, religiøs identitet har gjort seg gjeldende, har det også vokst frem kvinne­bevegelser i en rekke land. De kjemper om alt fra polygami til arverett.

– Det er ganske interessant å se hvordan det mange omtaler som en islamsk feminisme, har utviklet seg parallelt med politisk islam, konstaterer religionsviter Marianne Bøe, som har studert den muslimske kvinnebevegelsen.

Bevegelsen består av både enkeltpersoner og større internasjonale nettverk. Blant de toneangivende røstene er pakistanskfødte Asma Barlas, iranskfødte Ziba Mir-Hosseini, den amerikanske teologen Amina Wadud, og det internasjonale nettverket Musawah, som betyr «likhet». Det er i dag mange aktører i Europa og USA, men den kanskje viktigste pioneren er egyptiske Huda Sha’arawi (1879-1947). Hun hadde tette bånd til nasjonalistbevegelsen. Allerede i 1923 grunnla hun Egyptian Feminist Union. Stiftelsesmøtet ble holdt i hennes eget hjem.

– Kvinnespørsmålet ble synlig da demokratiserings- og nasjonaliseringsprosesser begynte i Egypt, forklarer Bøe.

Også Iran er et eksempel på denne trenden. På begynnelsen av 1900-tallet inntraff den konstitusjonelle revolusjonen som førte til at Iran fikk sin første grunnlov. Da ble også spørsmål om kvinners rettigheter tatt opp. Tidligere var kvinne­bevegelsen imidlertid mer sekulært orientert. Etter revolusjonen i 1979 kom kvinnekampen i islam for alvor på agendaen:

– Revolusjonen førte til at kvinners rettigheter ble totalt omdefinert, forteller Bøe, og fortsetter:

– Tidligere lover ble forkastet, og de nye lederne ville gå tilbake­ til Koranen for å finne rettesnorer. Som reaksjon på islamiseringen av lovverket, begynte kvinne­aktivister å gjøre egne lovtolkninger. De kom med egne definisjoner av hva Koranen sa om for eksempel kvinners rettigheter i ekteskapet, sier Bøe, som nå er aktuell med bok om diskusjonene om familielov i Iran.

Politisk

I Enebakkveien er det fest. Selv småbarna stiller i sine beste klær. Profetens fødselsdag feires med taler, sang, bønner og god mat.

– Hva betyr det for deg å komme­ hit i dag?

– Dette gir motivasjon til å følge­ i fotsporene til profeten. Ingen av oss er plattfrie og livet er en prøve. Men jeg vil likevel forsøke å leve som en god muslim, forteller Amna Zafar, som sitter med to år gamle Taiba på fanget.

– Hva går det på?

– Hva du har inni i deg, og hva du implementerer av sunna i livet ditt. Om du smiler til mennesker rundt deg og er positiv.

Det er kvinneforumet til Minhaj-forsamlingen som arrangerer dagen. De jobber målrettet med kvinners rett til utdanning, integrering av minoritetskvinner, og å bevisstgjøre kvinnenes ­ansvar, plikt og rolle i samfunnet.

Arbeidet til kvinnene her i Enebakkveien retter seg særlig mot den muslimske minoriteten i Norge. Men det er også del av en større internasjonal bevegelse, som har en klar, politisk identitet. Minhaj-bevegelsen ble startet i Pakistan av Muhammad Tahir-ul-Qadri, som er islamsk lærd, tidligere jussprofessor og politiker for et av de viktigste opposisjonspartiene i Pakistan. Qadri har de siste årene utropt en grønn revolusjon i Pakistan, der han fremmet krav om en fre­delig, konstitusjonell, demokratisk omveltning . Og kvinners rettigheter er en av hans kampsaker.

Sudanske kvinner

Kvinnekampen står særlig på steder hvor politisk islam har fått nedslag. I Sudan, som er en islamsk stat, er 97 prosent av befolkningen muslimer. Men det er motsetninger i spørsmålet om hvordan islam skal tolkes.

Det forteller Liv Tønnessen, forsker ved Christian Michelsens institutt i Bergen. På feltarbeid i Sudan har hun intervjuet kvinner som går langt i å utfordre tolkningene av islam, som legger grunnlaget for all lovgivning i landet.

– Finnes det kvinnesakskvinner­ i politisk islam?

– Ja. De som arbeider for full likestilling er riktignok ikke ­islamister, men de bruker islam ­aktivt for å argumentere for kvinners like rettigheter.

Men det finnes også kvinner innad i islamistpartiet som kjemper for å endre kvinners kår, legger Tønnessen til.

– De ønsker ikke full likestilling, men har tatt initiativ til å kriminalisere omskjæring av kvinner og utfordrer barne­ekteskap, forteller hun.

For islamske feminister er ­familielovgivningen den viktigste kamparenaen. Den legger også føringer for kvinners anledning til å delta i arbeidsliv og politikk. Ideen om at kvinnen skal være sin mann lydig, utfordres. Selv om en sudansk kvinne har rett til å bli president, krever familieloven at hun har sin manns samtykke for å arbeide utenfor hjemmet.

I Sudan er det rivninger mellom islamistbevegelsen og salafistene. Salafistene er skeptiske til kvinners rolle i politikken og ønsker kjønnssegregering i utdanningen. Men også her finnes kvinner som arbeider innenfor egen ideologi for at kvinner skal kunne delta i politikken, sier Tønnessen.

– Blant annet reagerer de på argumenter som handler om at kvinner er mer emosjonelle enn rasjonelle.

Islamistbevegelsen tillater at kvinner skal synes i et offentlig rom, noe som også reflekteres i landets lovgivning. Men dette er altså bare under visse forutsetninger.

– Hva kjennetegner kvinne­synet i islamistbevegelsen?

– Det er stor variasjon, men et begrep som går igjen er komplimentaritet. Dette betyr at de ikke ønsker likestilling mellom kjønnene. De sier at kvinner og menn er like mye verdt i Guds øyne, har ulike roller og rettigheter. Men ideen om at begges perspektiv er nødvendig for gode beslutninger i samfunnet, forutsetter at de må sette seg ned sammen, og bidra politisk, forklarer Tønnessen.

Hva er rettferdig?

Lena Larsen har de siste årene deltatt i et prosjekt som har undersøkt retts­tenkningen i islam. Forskerne har særlig sett på muligheten for islamske argumenter for likhet for loven. Arbeidet er krevende, bemerker Larsen.

– Det handler om å stille kritiske­ spørsmål til en hel tradisjon av korantolkninger, forklarer Larsen, som også leder Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet på Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

Et sentralt eksempel, som hun peker på, er Koranens vers 4:34. Det sier at mannen er kvinnens formynder.

– Dette ligger til grunn for islamsk rettstenkning når det gjelder familiespørsmål. Tolkningene har ført til at menn og kvinner blir ulike overfor loven når det gjelder inngåelse av ekteskap, skilsmisse, arv, overføring av nasjonalitet til avkom, bevegelsesbegrensning og krav om lydighet, sier Larsen.

Forskernettverket hun deltar i, har pekt på rettferdighetsbegrepet som et viktig utgangspunkt for å stille kritiske spørsmål ved at kvinner blir underordnet. Rettferdighet er en sentral verdi i islams lære og griper helt inn i konfesjonslæren, påpeker de. Men de fremhever også at rettferdighetsbegrepet har ­variert historisk. Ulike tolkningstradisjoner benytter seg derfor av ulike rettferdighetsbegrep.

– En skole, som flesteparten av verdens muslimer støtter seg til, har importert Aristoteles forståelse av rettferdighet, at like rettigheter for ulike grupper ville være urettferdig. Hvert kjønn og gruppe har noen iboende egenskaper som virker definerende for tildeling av rettigheter. Denne­ oppfatningen av rettferdighet har dominert frem til vår tid. I dag blir den utfordret, ikke minst av kvinner og menn som opplever dette som dypt urettferdig, og krever at alle mennesker har like rettigheter uavhengig av kjønn og religiøs tilhørighet, sier Larsen.

Larsen peker på at mennesker har ulike opplevelser av hva som er rettferdig. Spørsmålet om Guds rettferdighet versus menneskelig rettferdighet, har dessuten vært et stort stridstema opp gjennom islams historie. Den norske forskeren mener lærdommen må være at den islamske rettstenkingen er fleksibel. Dette er også hva forskergruppen har lagt som premiss: Normene må alltid forstås på bakgrunn av ­teori om hensiktene med rettssystemet sharia. Spørsmålene som de mener blir sentrale, er disse:­ Hvilke konsekvenser får nye normer? Vil normene fremme rettferdighet? Og er de i individets og samfunnets interesse?

– Denne metoden under­streker at sharia ikke kun er tekniske normer, men også handler om etikk og moral. Og det er nettopp dette islamske feminister argumenterer for, når de fremmer ideen om en etisk tilnærming til forholdet mellom kvinner og menn, forklarer Larsen.

Perfekt-idealet

Men kvinners rolle styrkes ikke først og fremst gjennom å dissekere rettslæren, mener Larsen. Hun mener også bestemte kjønnsrollemønstre må brytes. Larsen peker på at islam har flere kvinne­skikkelser som profeten har navngitt som «perfekte» kvinner. Dette var Khadisja, profetens første kone, datteren Fatima, Jesu mor Maria og faraos kone Asiya.

– Tradisjonen har imidlertid bidratt til å konstruere et ideal­ om den perfekte, muslimske kvinne, som ingen når opp til, mener Larsen.

– Hva kreves av kvinnen?

– Litt karikert kan man si at hun praktiserer perfekt, bruker hijab, går anstendig kledd, sørger for at hjemmet er et paradis, en super kokk, oppdrar barna perfekt, og er klar for sin mann når som helst.

– En variant av cupcake-­mødre?

– Bare at den islamske varianten er to hakk hardere. Kvinner blir gisler for denne rollen.

Den myke mann

Kjønnsrollene blant norske muslimer er i endring, mener Larsen. I enkelte­ moskeer har kvinner de siste årene kjempet for plass i styrene, kvinner tar høyere utdanning og arbeid utenfor hjemmet, og mannen tar tilsvarende mer ansvar hjemme. Muslimske menn tar ut pappaperm, triller barnevogn, og bryr seg ikke nødvendigvis om eldre familiemedlemmer synes dette er veikt.

Bildet som kvinner tegner av profeten i moskeene, støtter opp om et «mykt» mannsideal, ifølge Larsen.

– Profeten presenteres gjerne­ som den myke mann, som ­reparerte sine egne klær, aldri slo sine koner, var tålmodig og livet ut elsket sin første kone Khadisja.

Larsen mener man tilsvarende løfter frem sterke kvinner.

– Khadisja var eksempelvis 40 år og forretningskvinne da de ble gift, påpeker hun

Likevel synes hun muslimske kvinner i land som Marokko, Iran og Indonesia er langt mer på ­offensiven.

– Min erfaring er at du ofte finner langt modigere og progressive islamtolkninger i muslimske majoritetsland enn her hjemme, hvor det gjerne finnes en litt frosset diasporaidentitet, som er opptatt av å bevare i møte med en ikke-muslimsk majoritet, sier Larsen.

Feiret kvinnen

 Å si nei til flerkoneri og barnebruder er en viktig kampsak for muslimske kvinner i andre land. Men hvordan forklares slike opplysninger som at profeten giftet seg med flere enn Khadisja? Hans fjerde kone var dessuten et barn.

På feiringen i Enebakkveien­ snakker Tahira Firdous om at profeten tok flere koner av barmhjertighet. I samfunnet som profeten levde i, ble kvinner sett som annenrangs. Det var sønner, og ikke døtre som man ønsket seg i datidens samfunn, forklarer den lærde. Muhammeds koner etter Khadisja var fattige, foreldreløse eller utstøtt. Firdous poeng er at profeten brakte med seg et nytt kvinnesyn.

Så høyt elsket han døtrene­ sine at han feiret dem med store­ fester, fremhever Mehak Butt (19).­ Dagens fødselsdagsfest for ­Muhammed blir derfor også en påminner om hvordan han verdsatte kvinnene.

– Han var den første i sitt samfunn til å elske døtrene sine, konstaterer Butt i det programmet går mot slutten og det nærmer seg tid for snacks og prat.

Butt mener det er ukjent for folk flest at kvinnene har verdi i islam.

– Dette er en stor utfordring i deler av Pakistan, der mange av dem som er her i dag har røtter. Men det er også en utfordring her i Norge, hvor det er lite kunnskap om vår lære, sier Butt.

Hun opplever at mange nordmenn har et negativt bilde av islam og særlig kvinners rolle i islam. Etter at hun i tenårene begynte med hijab, og det ble synlig at hun er muslim, har Butt ­erfart at folk har geipet til henne på bussen. Men som kvinne synes hun også at det er en lettelse å ta den på.

– På skolen opplever jeg at guttene ikke lenger er flørtete, men derimot respekterer meg på en ny måte.

Publisert: 8. februar 2015
ANNONSE

BILDER

Minhaj-bevegelsen ble startet i Pakistan av Muhammad Tahir-ul-Qadri i 1987.

Vis bildetekst

XForsker Liv Tønnessen har ­intervjuet kvinner i Sudan som går langt i å utfordre tolkningene av islam som legger grunnlaget for lovgivningen i landet.

Vis bildetekst

På programmet under feiringen står durood, en islamsk bønn.

Vis bildetekst

Mehak Butt (t.h.) mener det er ukjent for mange at kvinner har en høy stjerne i islam. Her passer hun lille Arwa Khan sammen med venninnen Maria Naveed.

Vis bildetekst


X – Hun skal få velge selv om hun vil bære hijab, sier Amna Zafar om datteren Taiba (2).

Vis bildetekst

Z Den amerikanske teologen ­Amina Wadud leder kjønnnsnøytral fredagsbønn i Oxford.

Vis bildetekst

Egyptiske Huda Sha’arawi (1879-1947), 
en viktig pioner for den muslimske kvinne­bevegelsen.

Vis bildetekst
Helg

De spisser ørene. Noen tørker tårer. Andre­ titter med ettertenksomt blikk mot ­ ­podiet. Foran forsamlingen med slørkledde sitter Tahira Firdous. Hun er advokat og islamsk lærd, og nå forteller hun om profeten. Med fast stemme snakker Firdous om at profeten endret kvinnesynet i datidens samfunn.

– Da han kom til verden begravde man sine døtre­ levende, forteller Firdous.

Vi er i Minhaj-ul-Quran, en moské i en tidligere industribygning i Enebakkveien i Oslo. I dag er det bare forsamlingens kvinner som er til stede. De markerer profetens fødselsdag. Og ikke minst bygges det lagånd.

– Kvinner har en høy plass i islam, fastslår ­Mehak Butt (19), en av kvinnene som lytter ivrig til hva Firdous har å si.

Pionerene

Over hele verden stikker muslimske kvinner hodene sammen for å kjempe for sine kår. For dem handler det om å fremheve hvordan kvinners rettigheter kan forsvares ut fra religionens egne kilder.

Faktisk er det slik at samtidig som politiske ­bevegelser med en sterk, religiøs identitet har gjort seg gjeldende, har det også vokst frem kvinne­bevegelser i en rekke land. De kjemper om alt fra polygami til arverett.

– Det er ganske interessant å se hvordan det mange omtaler som en islamsk feminisme, har utviklet seg parallelt med politisk islam, konstaterer religionsviter Marianne Bøe, som har studert den muslimske kvinnebevegelsen.

Bevegelsen består av både enkeltpersoner og større internasjonale nettverk. Blant de toneangivende røstene er pakistanskfødte Asma Barlas, iranskfødte Ziba Mir-Hosseini, den amerikanske teologen Amina Wadud, og det internasjonale nettverket Musawah, som betyr «likhet». Det er i dag mange aktører i Europa og USA, men den kanskje viktigste pioneren er egyptiske Huda Sha’arawi (1879-1947). Hun hadde tette bånd til nasjonalistbevegelsen. Allerede i 1923 grunnla hun Egyptian Feminist Union. Stiftelsesmøtet ble holdt i hennes eget hjem.

– Kvinnespørsmålet ble synlig da demokratiserings- og nasjonaliseringsprosesser begynte i Egypt, forklarer Bøe.

Også Iran er et eksempel på denne trenden. På begynnelsen av 1900-tallet inntraff den konstitusjonelle revolusjonen som førte til at Iran fikk sin første grunnlov. Da ble også spørsmål om kvinners rettigheter tatt opp. Tidligere var kvinne­bevegelsen imidlertid mer sekulært orientert. Etter revolusjonen i 1979 kom kvinnekampen i islam for alvor på agendaen:

– Revolusjonen førte til at kvinners rettigheter ble totalt omdefinert, forteller Bøe, og fortsetter:

– Tidligere lover ble forkastet, og de nye lederne ville gå tilbake­ til Koranen for å finne rettesnorer. Som reaksjon på islamiseringen av lovverket, begynte kvinne­aktivister å gjøre egne lovtolkninger. De kom med egne definisjoner av hva Koranen sa om for eksempel kvinners rettigheter i ekteskapet, sier Bøe, som nå er aktuell med bok om diskusjonene om familielov i Iran.

Politisk

I Enebakkveien er det fest. Selv småbarna stiller i sine beste klær. Profetens fødselsdag feires med taler, sang, bønner og god mat.

– Hva betyr det for deg å komme­ hit i dag?

– Dette gir motivasjon til å følge­ i fotsporene til profeten. Ingen av oss er plattfrie og livet er en prøve. Men jeg vil likevel forsøke å leve som en god muslim, forteller Amna Zafar, som sitter med to år gamle Taiba på fanget.

– Hva går det på?

– Hva du har inni i deg, og hva du implementerer av sunna i livet ditt. Om du smiler til mennesker rundt deg og er positiv.

Det er kvinneforumet til Minhaj-forsamlingen som arrangerer dagen. De jobber målrettet med kvinners rett til utdanning, integrering av minoritetskvinner, og å bevisstgjøre kvinnenes ­ansvar, plikt og rolle i samfunnet.

Arbeidet til kvinnene her i Enebakkveien retter seg særlig mot den muslimske minoriteten i Norge. Men det er også del av en større internasjonal bevegelse, som har en klar, politisk identitet. Minhaj-bevegelsen ble startet i Pakistan av Muhammad Tahir-ul-Qadri, som er islamsk lærd, tidligere jussprofessor og politiker for et av de viktigste opposisjonspartiene i Pakistan. Qadri har de siste årene utropt en grønn revolusjon i Pakistan, der han fremmet krav om en fre­delig, konstitusjonell, demokratisk omveltning . Og kvinners rettigheter er en av hans kampsaker.

Sudanske kvinner

Kvinnekampen står særlig på steder hvor politisk islam har fått nedslag. I Sudan, som er en islamsk stat, er 97 prosent av befolkningen muslimer. Men det er motsetninger i spørsmålet om hvordan islam skal tolkes.

Det forteller Liv Tønnessen, forsker ved Christian Michelsens institutt i Bergen. På feltarbeid i Sudan har hun intervjuet kvinner som går langt i å utfordre tolkningene av islam, som legger grunnlaget for all lovgivning i landet.

– Finnes det kvinnesakskvinner­ i politisk islam?

– Ja. De som arbeider for full likestilling er riktignok ikke ­islamister, men de bruker islam ­aktivt for å argumentere for kvinners like rettigheter.

Men det finnes også kvinner innad i islamistpartiet som kjemper for å endre kvinners kår, legger Tønnessen til.

– De ønsker ikke full likestilling, men har tatt initiativ til å kriminalisere omskjæring av kvinner og utfordrer barne­ekteskap, forteller hun.

For islamske feminister er ­familielovgivningen den viktigste kamparenaen. Den legger også føringer for kvinners anledning til å delta i arbeidsliv og politikk. Ideen om at kvinnen skal være sin mann lydig, utfordres. Selv om en sudansk kvinne har rett til å bli president, krever familieloven at hun har sin manns samtykke for å arbeide utenfor hjemmet.

I Sudan er det rivninger mellom islamistbevegelsen og salafistene. Salafistene er skeptiske til kvinners rolle i politikken og ønsker kjønnssegregering i utdanningen. Men også her finnes kvinner som arbeider innenfor egen ideologi for at kvinner skal kunne delta i politikken, sier Tønnessen.

– Blant annet reagerer de på argumenter som handler om at kvinner er mer emosjonelle enn rasjonelle.

Islamistbevegelsen tillater at kvinner skal synes i et offentlig rom, noe som også reflekteres i landets lovgivning. Men dette er altså bare under visse forutsetninger.

– Hva kjennetegner kvinne­synet i islamistbevegelsen?

– Det er stor variasjon, men et begrep som går igjen er komplimentaritet. Dette betyr at de ikke ønsker likestilling mellom kjønnene. De sier at kvinner og menn er like mye verdt i Guds øyne, har ulike roller og rettigheter. Men ideen om at begges perspektiv er nødvendig for gode beslutninger i samfunnet, forutsetter at de må sette seg ned sammen, og bidra politisk, forklarer Tønnessen.

Hva er rettferdig?

Lena Larsen har de siste årene deltatt i et prosjekt som har undersøkt retts­tenkningen i islam. Forskerne har særlig sett på muligheten for islamske argumenter for likhet for loven. Arbeidet er krevende, bemerker Larsen.

– Det handler om å stille kritiske­ spørsmål til en hel tradisjon av korantolkninger, forklarer Larsen, som også leder Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet på Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

Et sentralt eksempel, som hun peker på, er Koranens vers 4:34. Det sier at mannen er kvinnens formynder.

– Dette ligger til grunn for islamsk rettstenkning når det gjelder familiespørsmål. Tolkningene har ført til at menn og kvinner blir ulike overfor loven når det gjelder inngåelse av ekteskap, skilsmisse, arv, overføring av nasjonalitet til avkom, bevegelsesbegrensning og krav om lydighet, sier Larsen.

Forskernettverket hun deltar i, har pekt på rettferdighetsbegrepet som et viktig utgangspunkt for å stille kritiske spørsmål ved at kvinner blir underordnet. Rettferdighet er en sentral verdi i islams lære og griper helt inn i konfesjonslæren, påpeker de. Men de fremhever også at rettferdighetsbegrepet har ­variert historisk. Ulike tolkningstradisjoner benytter seg derfor av ulike rettferdighetsbegrep.

– En skole, som flesteparten av verdens muslimer støtter seg til, har importert Aristoteles forståelse av rettferdighet, at like rettigheter for ulike grupper ville være urettferdig. Hvert kjønn og gruppe har noen iboende egenskaper som virker definerende for tildeling av rettigheter. Denne­ oppfatningen av rettferdighet har dominert frem til vår tid. I dag blir den utfordret, ikke minst av kvinner og menn som opplever dette som dypt urettferdig, og krever at alle mennesker har like rettigheter uavhengig av kjønn og religiøs tilhørighet, sier Larsen.

Larsen peker på at mennesker har ulike opplevelser av hva som er rettferdig. Spørsmålet om Guds rettferdighet versus menneskelig rettferdighet, har dessuten vært et stort stridstema opp gjennom islams historie. Den norske forskeren mener lærdommen må være at den islamske rettstenkingen er fleksibel. Dette er også hva forskergruppen har lagt som premiss: Normene må alltid forstås på bakgrunn av ­teori om hensiktene med rettssystemet sharia. Spørsmålene som de mener blir sentrale, er disse:­ Hvilke konsekvenser får nye normer? Vil normene fremme rettferdighet? Og er de i individets og samfunnets interesse?

– Denne metoden under­streker at sharia ikke kun er tekniske normer, men også handler om etikk og moral. Og det er nettopp dette islamske feminister argumenterer for, når de fremmer ideen om en etisk tilnærming til forholdet mellom kvinner og menn, forklarer Larsen.

Perfekt-idealet

Men kvinners rolle styrkes ikke først og fremst gjennom å dissekere rettslæren, mener Larsen. Hun mener også bestemte kjønnsrollemønstre må brytes. Larsen peker på at islam har flere kvinne­skikkelser som profeten har navngitt som «perfekte» kvinner. Dette var Khadisja, profetens første kone, datteren Fatima, Jesu mor Maria og faraos kone Asiya.

– Tradisjonen har imidlertid bidratt til å konstruere et ideal­ om den perfekte, muslimske kvinne, som ingen når opp til, mener Larsen.

– Hva kreves av kvinnen?

– Litt karikert kan man si at hun praktiserer perfekt, bruker hijab, går anstendig kledd, sørger for at hjemmet er et paradis, en super kokk, oppdrar barna perfekt, og er klar for sin mann når som helst.

– En variant av cupcake-­mødre?

– Bare at den islamske varianten er to hakk hardere. Kvinner blir gisler for denne rollen.

Den myke mann

Kjønnsrollene blant norske muslimer er i endring, mener Larsen. I enkelte­ moskeer har kvinner de siste årene kjempet for plass i styrene, kvinner tar høyere utdanning og arbeid utenfor hjemmet, og mannen tar tilsvarende mer ansvar hjemme. Muslimske menn tar ut pappaperm, triller barnevogn, og bryr seg ikke nødvendigvis om eldre familiemedlemmer synes dette er veikt.

Bildet som kvinner tegner av profeten i moskeene, støtter opp om et «mykt» mannsideal, ifølge Larsen.

– Profeten presenteres gjerne­ som den myke mann, som ­reparerte sine egne klær, aldri slo sine koner, var tålmodig og livet ut elsket sin første kone Khadisja.

Larsen mener man tilsvarende løfter frem sterke kvinner.

– Khadisja var eksempelvis 40 år og forretningskvinne da de ble gift, påpeker hun

Likevel synes hun muslimske kvinner i land som Marokko, Iran og Indonesia er langt mer på ­offensiven.

– Min erfaring er at du ofte finner langt modigere og progressive islamtolkninger i muslimske majoritetsland enn her hjemme, hvor det gjerne finnes en litt frosset diasporaidentitet, som er opptatt av å bevare i møte med en ikke-muslimsk majoritet, sier Larsen.

Feiret kvinnen

 Å si nei til flerkoneri og barnebruder er en viktig kampsak for muslimske kvinner i andre land. Men hvordan forklares slike opplysninger som at profeten giftet seg med flere enn Khadisja? Hans fjerde kone var dessuten et barn.

På feiringen i Enebakkveien­ snakker Tahira Firdous om at profeten tok flere koner av barmhjertighet. I samfunnet som profeten levde i, ble kvinner sett som annenrangs. Det var sønner, og ikke døtre som man ønsket seg i datidens samfunn, forklarer den lærde. Muhammeds koner etter Khadisja var fattige, foreldreløse eller utstøtt. Firdous poeng er at profeten brakte med seg et nytt kvinnesyn.

Så høyt elsket han døtrene­ sine at han feiret dem med store­ fester, fremhever Mehak Butt (19).­ Dagens fødselsdagsfest for ­Muhammed blir derfor også en påminner om hvordan han verdsatte kvinnene.

– Han var den første i sitt samfunn til å elske døtrene sine, konstaterer Butt i det programmet går mot slutten og det nærmer seg tid for snacks og prat.

Butt mener det er ukjent for folk flest at kvinnene har verdi i islam.

– Dette er en stor utfordring i deler av Pakistan, der mange av dem som er her i dag har røtter. Men det er også en utfordring her i Norge, hvor det er lite kunnskap om vår lære, sier Butt.

Hun opplever at mange nordmenn har et negativt bilde av islam og særlig kvinners rolle i islam. Etter at hun i tenårene begynte med hijab, og det ble synlig at hun er muslim, har Butt ­erfart at folk har geipet til henne på bussen. Men som kvinne synes hun også at det er en lettelse å ta den på.

– På skolen opplever jeg at guttene ikke lenger er flørtete, men derimot respekterer meg på en ny måte.

Publisert: 8. februar 2015
ANNONSE

Minhaj 
kvinneforum

  • Frivillig organisasjon med tilknytning til organisasjonen Minhaj-ul-Quran.
  • Arbeider med å fremme kvinnenes muligheter til å ta en aktiv rolle i samfunnet.
  • Arbeider for å skape forståelse for verdier og prinsipper innenfor islam, og å fremme likestilling og kvinnenes rettigheter i samfunnet.