Hun var en overbevist ateist. Kristne var smånevrotiske folk som trengte en sutteklut å klamre seg til. Det var ikke mer mellom himmel og jord enn det som kunne måles, veies og forklares vitenskapelig. Tove Dahl var jo psykiater, hun var utmeldt av statskirken og trodde ikke på noe overnaturlig.
Så skjedde det noe hun ikke kan forklare verken logisk eller psykologisk.
I dag er Dahl forkynner i pinsebevegelsen. I boka «Rapport fra en helomvending» beskriver hun sin omvendelseshistorie.
– I starten kunne jeg si at jeg hadde blitt kristen. Jeg kunne si at jeg trodde på Gud, på Vår Herre, til nød kunne jeg si menneskesønnen. Til nøøød kunne jeg si Kristus.
Hun drar på det.
– Men det å si navnet Jesus, det bare fikset jeg ikke.
– Hvorfor ikke?
– Jeg synes det var så barnslig. Jesus, Je-suss, liksom.
Hun ler.
– Sånn var det.
Skranglende tenner. Det begynte med en drøm året hun ble 40. Tove Dahl hadde ei venninne som akkurat hadde fått barn, og Dahl hadde fått beskjed om at alt var i orden med mor, men at det var noe i veien med barnet.
– Den natten hadde jeg en intens, marerittlignende drøm. Jeg har aldri opplevd noe så sterkt i hele mitt liv. Da jeg våknet, prøvde jeg å analysere det. Jeg har tross alt jobbet med drømmer i mange år. Men jeg fikk ikke noe ut av det, forteller psykiateren.
Noe i drømmen fikk henne til å tenke på sin venninne. Hun ringte og snakket med mannen hennes, som kunne fortelle at kona hadde hatt den verste natten i sitt liv, med angst og store smerter.
– Det var som å legge et blåpapir over det jeg hadde opplevd. Da begynte tennene å skrangle i munnen på meg, sier hun.
Psykiateren prøvde å analysere hva som hadde skjedd, men innså at hun ikke kunne forstå det logisk eller psykologisk. Hun mener psykologer og psykiatere har to hovedargumenter når de skal forklare slike hendelser. Det første: at det må ha vært en tilfeldighet. Det andre: at det må ha ligget i det underbevisste.
Hun fikk derimot ikke noe av dette til å stemme.
– At min drøm skulle være identisk med min venninnes opplevelse, var som om to puslespill plutselig skulle passe sammen. For meg ble det helt opplagt at det ikke var tilfeldig. At jeg skulle visst at hun ble syk helt ubevisst, stemmer heller ikke. Jeg hadde jo fått beskjed om det motsatte, at det var noe i veien med barnet.
Studerte tekster. Hvis det ikke kunne forklares psykologisk, hvordan kunne ateisten forklare det da?
– Jeg skjønte at det finnes en overnaturlig dimensjon som hadde gått meg hus forbi, sier Dahl.
Hun gikk på biblioteket på jakt etter svar. Det neste året leste hun alt hun kunne komme over av bøker som handlet om det overnaturlige, både om ulike religioner, new age, spiritisme og okkultisme. Hun syns det var spennende, men hun kunne ikke tenke seg å ta del i noe av det hun leste. For ordens skyld tok Dahl til slutt opp Det nye testamentet.
Hun hadde lest Den tibetanske dødebok helt åpenlyst, men syns det var pinlig å lese Bibelen. To ganger leste hun Det nye testamentet - i smug.
– I Bibelen sto det at tro er noe som kommer av forkynnelsen av Guds ord, og det var det som skjedde med meg. Plutselig måtte jeg bare innse at jeg trodde at Gud fantes, sier Dahl.
– Da tenkte jeg: Hjelp, jeg holder vel ikke på å bli kristen? Æsj! Skal jeg høre med til den gjengen der? Jeg så på kristne som lettere tilbakestående.
• Les hele historien om hvordan Tove Dahl gikk fra å være en overbevist ateist til å bli forkynner i pinsebevegelsen i lørdagens papirutgave av Vårt Land.
