Har Jesus som forbilde

Han er allerede omtalt som mannen med politikkens mest karakteristiske latter. Og i gangene i Landbruksdepartementets splitter nye bygg, hører du ham le lenge før du ser ham.

Statsministeren trakk fram senterpartipolitikerens gode humør da han ble introdusert som Norges nye landbruks- og matminister for et par uker siden. Men nå er Trygve Slagsvold Vedum alvorlig.

– Jeg forstår ikke alltid Gud, jeg, sier han.

– For noen år tilbake var jeg veldig opptatt av å forstå, men nå hviler jeg mer og mer i at jeg ikke kommer til å forstå.

Fortid og nåtid. Han møter til intervjuet med to tettskrevne A4-sider som huskelapp. Dette er ikke noe han tar lett på.

– Dette intervjuet er viktig for meg, det her er noe jeg brenner for, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Landets yngste statsråd har kun vært to dager i det nye departementsbygget midt i Oslo sentrum. Foreløpig har ikke landbruksministeren, som også driver egen gård, fått innredet det lyse og moderne kontoret med noe mer enn et par fargerike kufigurer og en hest skåret ut av tre.

Han er oppvokst i Romedal i Stange kommune i Hedmark, et område som ifølge Vedum er preget av en sterk folkekristendom.

– Hjemme snakker ikke folk så mye om Jesus, men de er veldig glade i kirken sin. Mange vil si at «Jeg er ikke religiøs, men jeg tror på Gud.»

Han sier det flotteste han gjør er å gå i Romedal kirke hver julaften og synge «Deilig er jorden».

– Jeg vet at akkurat det samme gjorde oldefaren min, bestefaren min og faren min. I det samme rommet. Det skaper et fellesskap, ikke bare i samtid, men også historisk.

Han illustrerer ved å trekke opp en horisontal og en vertikal linje med hendene, for å vise hvordan kirken har et fellesskap både i nåtid og fortid.

Vil gjerne fortelle. Trygve Slagsvold Vedum er oppvokst med ungdomsklubb og gospelkor i hjembygda, og han har gått på Tomb landbruksskole, der han lærte om både jordbruk og Jesus. Vedum har også studert sosiologi og statsvitenskap og syns religionssosiologi er veldig spennende. Så spennende at han aller helst vil snakke om det.

– Det er veldig interessant å forstå samfunnsutviklingen ut ifra religionssosiologien. Hvorfor har vi lært å lese raskt? Hvorfor kom kapitalismen til de protestantiske landene? Hans Nielsen Hauge. Calvin. Predestinasjon.

Det bare renner ut av ham.

– Du trenger ikke å skrive om det, men jeg vil gjerne fortelle om det.

Ikke dømme andre. Han vil gjerne ha Jesus som forbilde, men er litt redd for å si det høyt.

– Jesus er et veldig høyt forbilde å ha, men hvis jeg skal peke på noen, så er det jo ham. Måten han møtte folk på, uavhengig av stilling og rang. Hvis du klarer å strekke deg litt i hans retning, så er det utelukkende av det gode.

Vedum syns Jesus blant annet er et godt forbilde når han ber den som er uten skyld kaste den første steinen på kvinnen som er tatt i utroskap.

– Slik jeg opplever det, handler denne fortellingen om å være grunnleggende raus overfor andres svakheter. Du skal ikke dømme dem, sier han.

Vedum mener vi må passe på at vi ikke legger nye byrder til andres dårlige samvittighet ved å kaste steiner på dem.

– Men konklusjonen til Jesus i den lignelsen er veldig tydelig. Han sa: «Gå bort og synd ikke mer». Men han hadde også kraft til å si det. Vi skal prøve å ikke moralisere over andre. Jeg har nok med mitt eget liv.

Oppsøker stillhet. Vedum er kjent som en brennende statskirkeentusiast. Når han skal fortelle hvorfor, er det vanskelig å stoppe ordstrømmen.

– Jeg mener at vi trenger noen rom som binder oss sammen, og kirken er det rommet. Kirken er et fellesskap der det er plass til alle, sier Vedum.

Han mener det stadig blir større behov for stillerom i dagens hektiske samfunn.

– Den norske kirke har klart å være et stillerom som veldig mange tør å gå inn i, selv om man ikke nødvendigvis kan alt som står i Det nye testamentet. Terskelen er lav, og jeg er veldig redd for at den terskelen skal bli høyere. Derfor har jeg vært entusiastisk for folkekirken.

– Hvilke stillerom oppsøker du selv?

– Heldigvis har vi fått laget et stillerom på Stortinget. Det brukte jeg mer i forrige periode enn nå, for nå har jeg vært altfor travel. Da burde jeg for så vidt ha vært der mer.

– Hva gir det deg å oppsøke stillhet?

– Det gir en forankring og en trygghet.

Han tenker seg om. Gnir ansiktet i hendene.

– Og...

Han gjentar det enda en gang. Ordene kommer ikke like velorganisert nå som da han snakket om kirkens rolle i samfunnet.

– Spesielt hvis du er litt stressa i forbindelse med jobb eller andre ting. Hvis man klarer å få roet seg ned, så får man litt perspektiv på ting. Man ser at det kanskje ikke er så farlig likevel.

Takker for barna. – Ber du?

– Ja. Hver dag.

Svaret kommer uten betenkningstid.

– Nå er jeg så heldig at jeg er småbarnsfar, så jeg ber med barna mine.

Han tenker seg om.

– Eller ikke hver dag. Jeg trenger ikke å svare det, for da blir det en sånn prestasjonsgreie. Svaret er ja.

– Hva ber du om?

– Sammen med dattera mi ber vi for familie og venner. I tillegg bruker jeg noen faste setninger som er større enn det.

– Føler du at du får svar?

– Jeg leter ikke så veldig etter svar. Det er litt fremmed for meg. Men i bønnen uttrykker jeg en takknemlighet. Jeg og kona mi Cathrine er heldige som har fått to jenter som er friske og raske. Og da blir det mye takknemlighet.

Tro og tvil. Hvis han er i en by, er det helt naturlig å oppsøke en kirke for å sitte der i stillhet. Da kjenner Trygve Slagsvold Vedum at han er del av noe større. Men han er redd kristendommen skal bli for prestasjonsbasert.

– Hvis det handler om at du skal ha en sterk indre tro, så kan du bli stressa. I hvert fall hvis du tenker mye på at det finnes to utganger, og at det er prestasjonen din overfor Gud som betyr noe, sier Vedum.

– Det er det jeg mener med folkekristendom, at det er fellesskapet som er det viktigste. Det handler ikke om at du skal overbevise deg sjøl om at troen din er sterk nok, men om nåde.

Han forteller at han kjenner mye på tvilen, men har slått seg til ro med at tro og tvil henger sammen.

– I perioder er tvilen like dominerende som troen. Mange kjenner nok på det samme, at man skulle ønske at troen var sterkere. Det er mye som er vanskelig å forstå, syns jeg.

– Hva kan være vanskelig å forstå?

Han blir stille. Tenker seg om.

– Hvorfor skjer det som skjer? De grunnleggende tingene som man lurte på når man var sju år, egentlig.

Vedum tror han kommer til å fundere på dette hele livet.

– I noen kristne miljøer jeg har vært, er man veldig opptatt av tegn. Noen har fått et tegn på at noe bestemt skal skje. For meg er det fremmed. For hvis det er tegn, hvorfor skjer da en ulykke? Det er uforståelig, sier Vedum.

Den trillende latteren er borte nå.

– Derfor er jeg veldig redd for å si at det er et tegn fra Gud hvis det skjer noe godt. For hvorfor skjer da det vonde? Jeg tror ikke det finnes en Gud som har tid til å sitte og følge med på alle mennesker hele tida og spørre: «Hvordan presterer du i dag?» Han er mye større enn det.

Et siste foredrag. «Brannalarmen er utløst. Vennligst forlat bygningen gjennom nærmeste nødutgang.» Varslingsanlegget i landbruksdepartementet gir oss beskjed om å evakuere bygningen.

Når Trygve Slagsvold Vedum kommer småløpende tilbake fra det som viser seg å være en øvelse, klarer han ikke å gi helt slipp på religionssosiologien. Han speeder gjennom et hurtigforedrag om Jean Calvin, Max Weber, og hvordan protestantene innførte kapitalismen fordi det var forutbestemt hvem som kom til himmelen og at det å bli rik var ansett som et tegn fra Gud. Til slutt tar han seg tid til å se i kameraet til fotografen.

– Dette har jeg egentlig lyst til å fortelle mer om.