Nyheter

«Et av barna slår de andre hele tiden. Hva kan vi gjøre?»

Frustrert forelder får råd av Du & Jeg-spaltist Kristin Breda.

Kjære Du & Jeg!

Sønnen vår går i andre klasse. En fin gjeng barn, men det er et problem: en av guttene slår! Hver gang han ikke får viljen sin, slår eller lugger han de andre barna. Det har blitt hans måte å takle motgang på, tydeligvis. Selv om vi skjønner at han ikke er slem, er det likevel vanskelig å takle for sønnen vår og de andre barna. De blir redde, og lei seg, og vil ikke leke med ham. Da blir det en ond sirkel. Det hører med til historien at foreldrene er klar over det og vil gjerne ha hjelp. Vi andre foreldre ønsker også det, men hvordan? Hva skal vi si til barna, kan vi «tvinge» barna til å leke? Er det noen grep vi kan ta? Hva kan skolen gjøre? Hva er grunnen til at noen barn fra en velfungerende familie gjør sånn?

Hilsen Rådløs

–--

Kjære Rådløs

Det er ganske vanlig at barn, som viser en atferd som er vanskelig både for barnet og omgivelsene, blir henvist til psykisk helsevern for barn og unge.

Da har ofte både foreldre, lærere og helsesøster strevd lenge med å forstå og hjelpe barnet – og hverandre.

Barn som slår andre barn kan være vanskelig å like, de blir lett utstøtt eller holdt utenfor sosiale sammenhenger, og andre barn blir redde for dem. Barna selv kan imidlertid bagatellisere dette, eller ta over kontrollen i sitt miljø. Voksne kan synes at det er svært ubehagelig at de ikke klarer å mestre situasjoner med disse barna bedre. Og voksne kan selv bli sinte og voldsomme overfor disse barna. Det blir en vanskelig hverdag for mange.

Hvorfor slår barn? Og hva kan man gjøre for å unngå dette?

Det er ganske vanlig for små barn å slå; de gjør det av mange grunner. Det kan være at barnet har et voldsomt temperament, at han eller hun lett blir sint og oppfarende. Det kan være at barnet har funnet ut at hun kan oppnå noe hun ønsker når hun slår. Det kan være at barnet er frustrert og ikke klarer å gi uttrykk for sine frustrasjoner på annen måte. Særlig barn i «trassalderen», fra cirka 2-4 år, kan uttrykke sitt sinne på en utagerende måte.

Når barn slår blir både foreldre og lærere og andre rundt barnet lett maktesløse i sine egne reaksjoner overfor barnet og opplever at ingenting nytter, at alt de sier går rett inn og ut hos barnet. «Oppdragelse» funker ikke. Det kan gjøre at både barn og foreldre kjenner skam over barnets handlinger, og at foreldrene ikke klarer å stoppe barnet i sin destruktive atferd. Når følelsene skam og maktesløshet kommer inn i samspillet i familien blir det også lett en negativ og destruktiv kommunikasjon og samhandling mellom alle i familien. Det kan låse seg i en spiral av destruktive konflikter og samhandlingsmønstre som bidrar til å opprettholde heller enn redusere de negative handlingene hos barnet og familien for øvrig.

Så selv om det ikke er noen åpenbare dysfunksjonelle ting i familien som for eksempel rus, dårlig psykisk eller fysisk helse eller lignende, kan familien ha store indre problemer. Selvfølgelig kan også foreldres eget sterke temperament virke inn på barnets handlemåte; når mor eller far blir raskt sint og aggressiv overfor barnet (og hverandre) virker det opptrappende og forsterkende på konflikten.

Dersom foreldre har problemer i parforholdet kan det også påvirke kommunikasjonen og klimaet i familien. Dette merker barn godt og kan reagere utagerende og med frustrasjon. Når familiemedlemmer opplever stor sorg og tap, som for eksempel skilsmisse, alvorlig sykdom eller død, vil det også påvirke barnas følelser og handlingsmønster i kortere eller lengre perioder. Noen barn blir svært innadvendte og stille, de kan trekke seg tilbake fra det sosiale liv. Andre blir lett sinte og lei seg, har kortere lunte enn vanlig og kan komme til å slå av fortvilelse og frustrasjon over en verden de ikke mestrer men forsøker å tilpasse seg som best de kan. Mange barn forsøker intuitivt å skåne egne foreldre hvis de er midt oppe i noe vanskelig selv. Det kan da isteden komme ut som aggressive ord og handlinger på skolen og med andre barn.

Alle barn uttrykker noe når de slår andre. En 7-åring som slår gjør det nok fordi han har et problem eller står i en konflikt han ikke klarer å finne ut av. Det er viktig å lete etter årsaken, men like viktig å være der for barnet og sette ord på det som skjer og sies.

Når barnet slår må det selvfølgelig stoppes. Hvis barnet slår kan du som voksen for eksempel si: «Stopp! Du får ikke slå Per. Du må være veldig frustrert eller irritert på noe siden du slår han? Kan du fortelle meg hva det er?» Forsøk å få tak i hva som utløser barnets reaksjoner. Det er viktig som voksen å være i forkant av slike hendelser og forebygge at de skjer.

Som voksen må du ned på barnets nivå; sett deg ned foran barnet, sørg for øyekontakt og gi en kort og tydelig beskjed om hva barnet skal slutte med og hva det skal gjøre.

Den sikreste måten er å hjelpe barnet til å få gode og positive mestringsopplevelser i livet sitt, slik at det utvikler en positiv opplevelse av seg selv. Gode opplevelser sammen i familien hvor dere som foreldre bekrefter og anerkjenner barnet og dets handlinger er utviklingsfremmende. Barna trenger også tydelig og trygg grensesetting.

Det kan imidlertid være vanskelig å endre praksis i familien når alt føles konfliktfylt og dere er låst i destruktive mønstre. Foreldre (og lærere) må ta tak i hvordan de sammen kan mestre samspillet med barnet på en god måte.

Da kan det være lurt å søke hjelp. Det finnes gode og kvalitetssikrede metoder for å hjelpe familier hvor barn har atferdsproblemer til bedre samhandling. PMTO – Parent Management Training, er en slik metode. Foreldreveiledningsprogrammet «De utrolige årene» gir foreldre, lærere og helsepersonell god hjelp til å mestre samarbeid med barn. Det gis både som behandlingstilbud og forskjellige veiledningsprogram. Marte Meo er et annet program som arbeider aktivt med samspillet mellom foreldre og barna.

Både PMTO, «De utrolige årene» og Marte Meo kan gis i kommunen, via Bufetat eller i spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern for barn og unge (BUPP).

Det er også mulig for foreldre å få gode tips via nettet og i bøker om metodene.

I PMTO-programmet fokuserer man på noen sentrale områder som man kan lære seg og trene på: Hvordan gi gode beskjeder, Betydningen av ros og oppmuntring og effektiv problemløsning.

Litt foreldreskole er bare positivt!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter