Det egger til påske

Norsk Folkemuseum har åpnet 
dørene for en årviss tradisjon. Store og små strømmer til for å dekorere egg i alskens farger og mønstre.

På eggmalingsverkstedet er Ariah Seephan (8), Johannes Wickstrøm (8), Sannel Cokovic (8) og Sinachi Gadissa (9 år i dag) ivrig opptatt med å svinge penselen.

– Vi spiser masse egg i påsken. Sjokoladeegg og masse godteri, og litt mer egg enn vanlig, forteller tredjeklassingene.

– Men vi skjønner ikke helt hvorfor vi maler egg.

Selv om nordmenn spiser dobbelt så mange egg som resten av året, er kunnskapen om egg som påskesymbol liten.

På skolen har tredjeklassingene fra Ellingsrudåsen lært at egg betyr nytt liv, og Klaus Høiland, professor i biologi ved Universitetet i Oslo (UiO), bekrefter det.

– På mange måter er påsken en feiring av grøden, sier han.

Livskraften

Margunn Sandal, som er tilknyttet Det teologiske fakultet ved UiO, og jobber som sogneprestvikar, utdyper:

– Egget var symbolet på livskraften som oppsto igjen i naturen etter en lang vinter. Hvis vi går tilbake til romertiden finner vi også et ordspråk som sa at alt levende kommer fra egget, sier hun.

Symbol på oppstandelse

Påske­eggets historie kan sees både med religiøse, hedenske og biologiske briller.

Historisk knyttes egget til katolske, kristne og jødiske tradisjoner. Går man dypt tilbake i førkristen tradisjon finner man at såkalte urtidsegg – gigantegg – ble brukt som symboler på skapelsesundre.

– Fra tidlig middelalder ble egget godkjent som symbol på oppstandelse og brukt i forkynnelsen. Det skal finnes bilder av Jesus i kunsten der han stiger ut av et knust egg, forteller Sandal.

Religiøs bruk av symbolet betyr likevel ikke at bruk av egg i påsken stammer fra troens verden.

– Som i mange andre sammenhenger kan det være snakk om førkristne tradisjoner som blir overtatt – og gitt et kristent innhold, sier Sandal.

Tilgjengelighet

Hun får støtte fra Asbjørn Dyrendal, professor i religionsfilosofi ved NTNU. Han sier at tradisjonen kan ha et rent prosaisk utspring, som at høna begynner å verpe på vårparten.

Lammet har en viktigere religiøs betydning enn egget, men egg har vært mer tilgjengelig.

– Eggets tilgjengelighet gjør det lett å knytte forestillinger til det. Egg kan både males og spises. Det er fullt mulig å tillegge egget en religiøs symbolikk, fordi det passer der og da.

Lite i Bibelen

Eggtradisjonens utspring i biologi til tross de 
biologiske referansene til egg er nesten fraværende i Bibelens tekster, påpeker biologiprofessor Høiland.

– I evangeliene er det mange 
referanser om esler, haner, fikentrær og lam, men egg har liten plass i Bibelen, sier Høiland.

– For å forstå historien bak egget må man til andre kilder.

Til kulturhistorien, for eksempel. I Norge er påsken i hovedsak 
tradisjon.

– Vi er først og fremst opptatt av egg fordi det er skikk, mener religionsprofessor Dyrendal.

Biologiprofessor Høiland tilbringer påsken på Lista – der det finnes egne «påskeegg-steder», som fjellhytter med bålplasser for eggkoking. Folk tar med egg når de går på påsketur, og koker dem på vanlige kjeler over bålet.

Lange røtter

Eggtradisjonene har lange, kulturelle røtter. I påsken kunne egg bli brukt både som kjærestegaver og påskehilsener til venner.

I Danmark var det blant annet vanlig å gå rundt til naboene kvelden før skjærtorsdag og samle egg, på en måte som minner om å gå julebukk.

– I Norge fantes det også en tradisjon der jentene tok med seg et kokt egg til kirka i påsken. De gjemte egget mellom brystene, og ga det til gutten de likte best, forteller Sandal.

Denne artikkelen sto på trykk i Vårt Land påsken 2014.