Dukkemagi med snill heks

Med May Britt Andersen i hovedrollen følger Riksteatret opp satsningen sin fra 2007, da de for første gang lagde teater av Ingunn Aamodts populære barnebøker om Pulverheksa. Denne gangen er forestillingen som skreddersydd for å komme i julestemning, for på den snølagte scenen får vi møte selveste julenissen der han drar rundt for å samle inn gaveønsker fra Hokus, Pokus, Grønnskollingen og Drømmeprinsen, for å nevne noen av de fargerike beboerne i Pulverskogen.

Levende dukker. Her ligger fascinasjonen for de små i stor grad i dukkene som fort blir mer enn levende nok i dukkemaker Grete Larssens design. Forfatter Aamodts evne til å skru sammen en historie som fenger små så vel som foreldre, blir tydelig når julenissen etter hvert får problemer på sin reise rundt for å spørre etter ønsker. Snøen ligger nemlig dyp, reinsdyret drar på møte i Transportarbeiderforbundet og bestemmer seg siden for å gå i streik. Små humordrops for de voksne i en forestilling som allikevel må sies å passe aller best for den helt yngre garde.

Lite dramatikk. Der problemene tårner seg opp, vet Pulverheksa råd. Når Drømmeprinsen drar på spa, får hun nemlig låne hesten hans, som kan dra sleden til nissen på spørrerunden rundt i Pulverskogen. Men det viser seg at de fleste ikke helt vet hva de ønsker seg. Suppegjøken for eksempel, har fremdeles den suppeboksen han fikk til jul i fjor. Han får nemlig ikke åpnet den, og da trenger han jo ikke en til. Slik fortsetter det i en forestilling med stor humor og varme, men ditto lite dramatikk. Akkurat i passe tempo til at man også kan ta med seg treåringen til teatret.

Historien er enkel å følge, med gjentagende sangnummere. Her skaper May Britt Andersen en Pulverheks akkurat så god og hjertevarm som vi kjenner henne fra Aamodts bøker. Og det er kanskje nettopp i de mange musikknummerne som fyller forestillingen at Andersens troverdighet og trygghet på scenen kommer aller best frem.

Bo Anders Sundstedt, Jørn Morstad og Janne Starup Bønes står bak et imponerende antall ulike stemmer til de mange dukkene som fyller scenen. Selve julenissen, som er den eneste ved siden av Pulverheksa som fremstilles i menneskeskikkelse, er derimot mindre fremtredende som karakter. Her fungerer han først og fremst som et ledd historien kan spinne rundt.

Juleunivers. Pulverheksa og julenissen tar ikke mål av seg å involvere publikum i særlig stor grad, slik mange barneforestillinger gjerne gjør. Her er det først og fremst anledning til å forsvinne inn i et koselig, «julete» teaterunivers. Regissør Ivar Tindberg geleider oss trygt gjennom en god verden der det mest actionfylte består i å lure unna sekken til nissen. Sannsynligvis for statisk og kjedelig teater for barn i skolealder, men midt i blinken for minstemann og foreldre med sans for streikende reinsdyr.