Håpet er lysegrønt

«Håpet er lysegrønt» var tittelen på en av Alexander Kiellands noveller. Fargeekspert og forfatter av boka «Fargene forteller», Tove Steinbo, tror grønnfargen kan ha blitt tillagt denne betydningen før Kielland titulerte sin novelle.

– Hvorfor er håpet lysegrønt?

– Det har nok med assosiasjonene til våren å gjøre. Når våren kommer, spirer det nye fram, og man har håp om en ny start etter en trist og kald vinter, sier Steinbo.

Hun forteller at grønnfargen ikke alltid har vært et symbol på håp. Den har også vært assosiert med Djevelen og ondskapen.

– Hva man forbinder med fargene varierer også fra kultur til kultur. For muslimer er grønt sterkt knyttet til det hellige og profeten Mohammed, for eksempel.

– Hvordan får farger en slik betydning?

– Fargesymbolikk handler om at man i en kultur «blir enige om» hva en farge skal symbolisere. I dag er det kanskje ikke først og fremst håp man forbinder med grønt. Grønnfargen er heller blitt symbolet på miljø, på noe sunt, nettopp fordi det er en enighet om dette i vår kultur, forklarer fargeeksperten.

Håp i hengende snøre

Rådgiver i Språkrådet, Åsta Norheim, forklarer at det er med dette uttrykket som med mange andre norske uttrykk, at det stammer fra det gamle bonde- og fiskersamfunnet vårt.

– Uttrykket betyr noe slikt som at 'når en først har begynt på noe, er det håp, selv om en ikke har nådd målet'. Den konkrete situasjonen ordtaket refererer til, er jo at en person som har kastet ut (fiske) snøret, håper på fisk, forklarer Norheim.

Hun viser til boka «Bevingede ord» av Snorre Evensberget og Dag Gundersen, hvor det står at ordtaket er kjent fra Ivar Aasens «Norske Ordsprog», som kom ut første gangen i 1856.

– Men hvor gammelt ordtaket er, eller når en begynte å bruke det i overført betydning, det vet vi ikke, sier språkeksperten.

Opprinnelsen til Godthåb, navnet på Grønlands hovedstad

Misjonæren Hans Egede, også kjent som Grønlands apostel, var den som ga hovedstaden på Grønland navnet Godthåb, ifølge Frode Wigum, soknepresten i Borge på Vestvågøy. Han har forsket på den norske misjonærens historie.

I 1721 reiste Egede med 40-50 mann fra Danmark-Norge til Grønland, etter å ha fått et kall om å forkynne frelsen for etterkommerne av vikingene. Han var redd for at de ikke hadde hørt den lutherske forkynnelsen om håpet under nåden. Derfor dro de med det nye håpet til dem, derav navnet på det som skulle bli hovedstaden Godthåb, sier Wigum.

Misjonærene etablerte seg først på «Håbets ø», før Hans Egede i 1728 flyttet kolonien inn til fastlandet og etablerte der Godthåb.

– Hvor stor betydning har Egedes misjonering hatt for øya?

– Det han satte i gang har fått stor betydning, på godt og vondt. Egede la blant annet grunnlaget for at det grønlandske språket ble bevart. I dag har Egede på mange måter den samme posisjon på Grønland som det Olav den hellige har i Norge.

Bakgrunnen for Kapp det gode håp

Den første til å runde «Kapp det gode håp» var den portugisiske oppdageren Bartolomeu Dias på jakt etter sjøveien til India. Året var 1488 da han ble drevet rundt sydspissen av Afrika av en storm. «Stormkapp» var navnet han opprinnelig gav stedet, men da han kom tilbake til Portugal var ikke Kong João II fornøyd med navnvalget.

– Det hørtes for skremmende ut. I stedet ble det gjort om til «Kapp det gode håp», som holdt frem et større håp eller forventning om at man nå var kommet et langt skritt videre på å finne sjøveien til India, sier Ole Jørgen Benedictow, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

– Hvorfor håpet han å finne India?

– Europa hadde tidligere hatt forbindelse med India gjennom arabiske mellommenn på lange karavaneveier. Ved å finne sjøveien kunne de handle mer effektivt. Columbus var av dem som prøvde å finne veien. Han trodde faktisk at han var kommet til India og kalte derfor de innfødte indianere. Det tok noen tiår før det ble klart at han istedet hadde funnet et annet og ukjent kontinent for europeerne: Amerika.

Ankeret som symbol på håp

Ragnar Skottene er førsteamanuensis ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger og har skrevet boken «Kristne symboler».

– Hvorfor er ankeret symbolet på håp?

– Den enkleste forklaringen finner vi i et ord i Hebreerbrevet 6,19. «Håpet er et anker for sjelen». Rent konkret forstås ankeret som at det kastes nedover i havets bunn for å gi båten et sikkert og trygt feste. Når Hebreerbrevet snakker om et anker som kastes oppover, som festes i himmelen, virker det umiddelbart ganske pussig. Men himmelen, som er en metafor for det kommende Guds rike, har ingen oppover- eller nedoverdimensjon. Det nye testamentet snakker i tidsdimensjon, ikke romdimensjon.

Skottene nevner også andre symboler på håp i Bibelen, som palmetreet og seiersfanen.

Også korset var paradoksalt nok et håpssymbol. Særlig det tomme korset.

Håpet har sitt fundament i troen på Jesu oppstandelse og den kommende oppstandelse. Håpets realisering startet for alvor ved Jesu oppstandelse.