Nyheter

Misnøye, 
protest 
og farlige 
fiendebilder

Militant islamisme, antimuslimsk stemning, økende jødehat og ytterliggående partier på frammarsj skaper frykt og usikkerhet i mange EU-land.

Det har vært en urolig start på året i Europa, med islamistisk terror i Paris og store Pegida-demonstrasjoner med brodd mot muslimsk innvandring i europeiske byer. Mye raseri og misnøye rettes mot «de andre», enten det er muslimske innvandrere, romfolk eller jøder.

LES MER: Protestpartiene truer Europas makthavere

Fremmedfrykt

– Fremmedfrykten blomstrer og populismen truer med å bli den nye normalen i Europa. Som svar på en voksende sosial og økonomisk krise opplever radikale, ytterliggående høyrekrefter og populistiske, sosiale bevegelser i Europa en bemerkelsesverdig økt støtte, sier sosialantropolog og postdoktor Cathrine Thorleifsson ved Universitetet i Oslo.

Hun understreker at misnøyen arter seg ulikt i ulike europeiske land. Likevel kan noen bakenforliggende faktorer forklare mye av misnøyen og raseriet:

• Finanskrisen i 2008 og den vedvarende økonomiske krisen i mange land har ført til kamp om jobbene og økt arbeidsledighet.

• Den raske avindustrialiseringen har gjort at store grupper ­føler seg fremmedgjort i det Europa de vokste opp i.

• Øst-Europa har siden kommunismens kollaps raskt gått fra en sosialistisk økonomi til en markedsøkonomi, der mange har mistet status og tilhørighet.

• Globalisering, fri flyt av arbeidskraft og økt innvandring bidrar til raske sosiokultur­elle endringer. Koblet med terror og ekstremisme skaper det polarisering, kulturell rasisme og intoleranse. Mange føler sin ­nasjonale kultur truet.

– Grupper som innvandrere, muslimer, romfolk eller jøder blir plukket ut og definert som «de andre». Ideologier som peker ut minoriteter og innvandrere som syndebukker kan virke tiltrekkende på personer som føler seg fremmedgjort og avmektige av den europeiske og globale ­integrasjonen, påpeker Cathrine Thorleifsson.

SE VÅRT INTERAKTIVE KART: Europas protestpartier

Ungarn og Hellas

Hun har spesielt studert ytterliggående partier som Jobbik i Ungarn og Gyllent Daggry i Hellas. Gyllent Daggry fikk nesten 7 prosent og ble tredje størst i det greske valget på nyåret.

Medlemmene i Gyllent Daggry møter hverandre med «hitlerhilsen», og partiet knyttes til en brutal, paramilitær fløy der naziforbildene er framtredende. Ved ordførervalget i mai i fjor i hovedstaden Aten, demokratiets fødested, fikk det ultranasjonale­ og rasistiske partiets kandidat Ilias Kasidiaris – som har et hake­kors tatovert på armen – 16 prosent av stemmene.

Jobbik er Ungarns tredje største parti, med en uttalt fiendtlighet mot grupper som romfolk, jøder og homofile. Betegnelsen «sigøynerkriminalitet» brukes som om det er et karaktertrekk ved hele gruppen av romfolk som utgjør rundt 8 prosent av landets 10 millioner innbyggere.

LES MER: Han skal reformere Hellas

Jødehat

Partiet bruker antisemittisk retorikk som «jødisk kapital», stempler motstandere som nikkedukker for en «jødisk sammensvergelse» og fremmer konspirasjonsteorier om «amerikansk-jødiske» planer om å kontrollere verden.

– I den nye antisemittismen i Europa blir jøder dobbelt diskriminert. Vi ser en klassisk antisemittisme med konspirasjonsteorier om verdensherredømme. Samtidig blir europeiske jøder langt på vei stilt til ansvar for Israels politikk overfor palestinerne, både fra høyreekstremister og radikale islamister, sier Cathrine Thorleifsson.

Hun sier at selv om misnøye og nedgangstider fremmer trangen til å utpeke syndebukker, så trenger ikke rasisme og hat nødvendigvis å medføre vold mot disse gruppene.

– Men slike følelser er oksygenet som gir næring til voldsutøverne. Det er lettere å utøve vold når man allerede har umenneskeliggjort grupper av mennesker som mindreverdige.

Følg oss på Facebook og Twitter

Enkle løsninger

Forfølgelse av minoriteter i Europa knytter an til en historisk tradisjon som toppet seg under den tyske nazismen. Og som den gang er det lettere å ty til enkle forklaringer og stereotypier om minoriteter, i stedet for å diskutere de egentlige grunnene til økonomiske og sosiale problemer.

Thorleifsson etterlyser en mer aktiv og dialogpreget politikk for å dempe polariseringen. Hun sier at de som ser verden som svart-hvitt ikke må få definere dagsorden.

– Det trengs en nyansert debatt om de utfordringene ­Europa har, inklusive det multi­kulturelle samfunn og innvandring. Vi trenger økt kunnskap og forståelse om livssituasjonen til andre mennesker. ­Hatretorikk og urett mot andre mennesker må ikke bli still­tiende akseptert av majoriteten, sier Cathrine Thorleifsson.

Religiøs tro

Førsteamanuensis Anne Hege Grung ved Det praktisk-teologiske semi­nar ved Universitetet i Oslo ­påpeker at også utøvere av en bestemt religiøs praksis kan skape ­fiendebilder mot dem som står «utenfor».

Dette gjelder langt fra bare militante islamister. I relativt nær fortid er elementer fra kristendommen brukt for å ­legitimere høyreekstreme staters og gruppers voldelige overgrep, som under apartheidregimet i Sør-Afrika, borgerkrigen i El Salvador og krigene på Balkan på 1990-tallet.

– Religiøse tradisjoner kan gjennom sine verdensbilder, symboler, konfliktperspek­tiver og idealer bidra til å umenneskeliggjøre og endog demonisere­ folk som ikke tilhører deres religion, sier Grung.

Økt dialog

Grung maner til å bekjempe ekstremismen gjennom økt dialog mellom ulike grupper og religiøse samfunn. De ekstreme stemmene må ikke få definere helheten:

– Vi må unngå å skape og ­sementere parallellsamfunn der ulike grupper ikke har kontakt, vi må bekjempe holdninger om at ulike grupper ikke angår hverandre, vi må avsløre at forestillinger om fiendskap mellom Vesten og muslimer er nettopp forestillinger uten bred forankring.

Grung sier at selv om frykt kan gjøre at man føler verden raser sammen, så er det ingen løsning å be redde mennesker slutte å være redde, enten de er redde for muslimer, for høyreekstreme, for vold eller netthat. I stedet må det skapes erfaringer og bygges fellesskap som kan minske frykten og øke tryggheten.

Uten legitimitet

– Ekstre­mister på begge sider fôrer hverandres verdensbilder, ­raseri og hat, påpeker forsker Sindre Bangstad ved Teo­logisk fakultet ved Universitetet i Oslo, bokaktuell med Hva er rasisme?­ sammen med Cora A. Døving.

Bangstad mener at Europa­ står oppe i en vedvarende og trolig langvarig krise med manglende politisk og demokratisk legitimitet. Han viser til økende avstand mellom styrende og styrte, samt en nyliberal globalisering som har bidratt til å øke sosial og økonomisk ulikhet i en rekke land. Særlig menn fra levere samfunnslag opplever seg som tapere i ­utviklingen.

– Dette uttrykker seg blant annet i økt tilslutning til ­bevegelser på ytterkantene, som høyreekstremister og ­jihadister. De ønsker ikke dialog, men konflikt. I sin kamp for makt og innflytelse ønsker de vide rammer for hatefullt språk og retorikk, sier Bangstad.

Han advarer mot at disse ­ytterkreftene får definere rammene for samfunnsdebatten. Faren for det øker ifølge Bangstad dersom ytringsfriheten gjøres så absolutt og «hellig» at den blir et dogme som står over alle andre rettigheter og beskyttelser.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter