Kina gir religiøse mer rom

– Myndighetene ser at om det kontrolleres godt, kan religionene utfylle en positiv rolle i samfunnet. Religion får stadig mer rom til å bidra der staten kommer til kort. For eksempel hjelpearbeid ved oversvømmelser og katastrofer, og ved å drive sentre for rusavhengige og funksjonshemmede, sier Koen Wellens, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og kjenner av kinesisk religionspolitikk.

Han tolker dette som et tegn på at myndighetene ikke er så skeptiske til religion som de var tidligere.

Kinesere flest er langt fra areligiøse. Det viste en undersøkelse som ble lagt fram i forfjor. Forskere hadde da intervjuet over 7.000 personer, og det viste seg at bare 15 prosent var å regne som ateister i streng forstand. Resten hadde en eller annen form for religiøs overbevisning, eller praktiserte religion på et eller annet vis.

Begrenset. Religionsfriheten i Kina begrenses til fem statlig anerkjente religioner: buddhisme, daoisme, katolisisme, protestantisme og islam. Alt annet enn disse fem blir ansett som en trussel mot nasjonal sikkerhet, og innebærer at utøverne risikerer sterke restriksjoner, arrestasjon, trakassering, fengsling, og andre former for misbruk. Selv om det er grunn til bekymring, er forholdene for religiøse grupper i Kina er bedre enn på lenge.

Religionsfrihet ble gjeninnført i 1982 etter totalt forbud under kulturrevolusjonen. Landet har også signert den internasjonale konvensjonen for sivile og politiske rettigheter, men ikke ratifisert den.

Optimistisk. Organisasjonen Åpne Dører meldte i august om positive utviklingstrekk i landet. For fem år siden lå Kina blant de ti verste når det gjaldt kristenforfølgelse, i 2012 havnet de på 37. plass. Omtrent 100 kristne er fortsatt fengslet, og myndighetene følger nøye med på kirkens ansatte, men husransakelser, konfiskering av bibler og kristne bøker skjer ikke lenger i stor skala.

Koen Wellens ved Universitetet i Oslo mener at det langt fra er bedring på alle områder hva angår religionsfrihet i Kina.

– Religion er tillatt, men sterkt regulert. Tilhører du en gruppe som ikke er anerkjent, for eksempel Falun Gong, er det ikke noe å hente. Det er og blir forbudt, sier han.

Organdrap. Falun Gong er en nyreligiøs bevegelse som blant annet bygger på gamle kinesiske mosjons- og meditasjonsmetoder. Utøverne av Falun Gong står i fare for å arresteres, tortureres og mishandles. Gruppen blir ansett å være en «ond sekt», ifølge det amerikanske utvalget U.S. Commission on International Religious Freedom (USCIRF).

Også EU-parlamentet viser bekymring for behandlingen gruppen får. 12. desember i år vedtok de en resolusjon som fordømmer Kinas praksis med organ-høsting. Kinesiske myndigheter har oppsyn med det som omtales om systematiske drap av samvittighetsfanger og Falun Gong utøvere, for så å bruke organene deres. Det antas at mellom 45.000 og 65.000 med tilknytning til Falun Gong har mistet livet på grunn av dette siden forfølgelsene startet i 1999.

Bekymret. Amerikanske myndigheter gir hvert år ut en rapport om situasjonen for religionsfrihet globalt. Siden 1999 har Kina stått på listen deres over land med grunn til spesiell bekymring. De trekker frem tibetanske buddhister og uigurmuslimer som spesielt utsatte grupper.

Wellens mener tibetansk buddhisme er underlagt sterk kontroll for å begrense lederen Dalai Lama som oppfattes som separatist. Dessuten oppholder han seg utenfor Kina, og dermed ikke kan styres.

– Myndighetene er spesielt strenge når det gjelder utenlandsk innblanding. Blant annet får ikke Vatikanet utnevne biskoper, det er det kinesiske myndigheter som gjør, sier Wellens.

På grunn av slike begrensninger har det oppstått en undergrunnskirke for de som er uenige med denne praksisen, ved siden av den offisielle katolske kirke.

Les mer om utviklingen i Kina i verdensseksjonen i onsdagens papiravis.