Amnesty: Sjokkerende menneskerettsbrudd i Hellas

Amnesty mener forholdene er en skam både for grekerne og EU.

– Dette er ett av de alvorligste bruddene på menneskerettighetene som skjer i Europa i dag, sier Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty International Norge til NTB.

Organisasjonen la tirsdag fram en svært kritisk rapport om forholdene langs Hellas' grense til Tyrkia. Det vil også si langs EUs yttergrense, og gjennom Schengen-samarbeidet også Norges ytre passgrense.

– Amnesty Internationals undersøkelser har avdekket tilfeller av sjokkerende menneskerettsbrudd begått av greske myndigheter, konkluderer organisasjonen.

Fratatt søkerett. Asylsøkere og immigranter fra konfliktherjede land som Syria og Afghanistan sendes ulovlig tilbake til Tyrkia av greske grensevakter, heter det i rapporten.

De får verken prøvd saken sin individuelt eller mulighet til å klage på utsendelsen. Antallet slike tilfeller er alarmerende, mener Amnesty. Videre beskriver immigrantene vold og mishandling.

– Hellas tar i bruk svært drastiske virkemidler og gjør det de kan for å hindre folk i å ta seg inn på gresk territorium, sier politisk rådgiver Ekeløve-Slydal.

Det er satt opp et 10,5 kilometer langt gjerde langs grensa til Tyrkia. Da gjenstår sjøveien, og der møter folk en brutal kystvakt og grensepoliti som bruker harde tiltak for å hindrer dem, sier hun.

Skrekkelige forhold. Men det er fortsatt mange som tar seg inn i Hellas, og for dem er situasjonen skrekkelig, ifølge Amnesty. Organisasjonen retter krass kritikk mot forholdene på mottakssentrene.

– Dette er egentlig interneringsleirer, sier Ekeløve-Slydal.

Hun beskriver hvordan store grupper låses inne på celler. Betongvegger, ikke naturlig dagslys, ingen toaletter eller sanitært utstyr, ingen ordentlige senger, trangt og varmt, sykdommene florerer.

– Dette er uten tvil umenneskelig og nedverdigende behandling av mennesker på flukt, mener hun.

En skam. Amnesty-leder Jezerca Tigani kaller situasjonen langs den greske grensen en skam for hele EU. Det gjelder like mye for Norge, sier Ekeløve-Slydal.

– EU og Norge vet hva som foregår i Hellas, og begge bærer et stort ansvar for å bidra til at disse uverdige forholdene tar slutt, sier hun og mener europeiske land kanskje også er takknemlige for at Hellas er dørvakten inn til resten av Europa.

– Slik vi ser det, handler det om en form for ansvarsfraskrivelse for det felles ansvaret vi har til å ivareta menneskers rett til å søke asyl.

Vanskelig for Hellas. Hellas står i en vanskelig posisjon som et stort mottakerland. Plasseringen i Europas sørøstre hjørne og Tyrkias avvisning av asylsøknader setter landet i en vrien situasjon. Samtidig ligger den greske økonomien med brukket rygg.

Ekeløve-Slydal forstår det er vanskelig for grekerne å ivareta ansvaret alene.

– Men det fratar dem ikke ansvaret for behandlingen de gir disse menneskene. Denne praksisen har ikke kommet plutselig som en følge av finanskrisen, dette har vært et problem i Hellas i mange år. Europa har visst det hele tiden, men valgt å ikke bidra i sterkere grad, sier hun.