UNE ber om prestehjelp i asylsaker

Feil spørsmål og lite teologisk ekspertise, er dommen i fersk rapport om norske utlendingsmyndigheters behandling av konvertitter.

– Det har ikke vært noen møter eller dialog med prester og biskoper om hvilke spørsmål som skal stilles. Jeg synes det er rart at Utlendingsnemnda (UNE) ikke har sikret seg en muntlig dialog for å få en god, faglig forankring, sier juristen Cecilie Schjatvet, som står bak rapporten.

Kritikken er i tråd med de innvendingene som er blitt reist fra menigheter og kirkeledere ved en rekke anledninger. For en måned siden var blant andre biskop Erling Pettersen i Stavanger ute og refset Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE for ikke å ha lyttet til innspillene fra ham selv og menigheten til den påståtte konvertitten Reza.

– Planlegger møter

UNEs svar på kritikken er at de allerede er i ferd med «å etablere kontakt med ulike kristne miljø for å utarbeide nye spørsmål som kan stilles i nemndmøter som gjelder konvertittsaker».

– Vi har ikke tatt kontakt med noen ennå, men vi er i ferd med å planlegge møter med ulike menigheter. Flere vil være aktuelle, både Den norske kirkes organer og frikirkene, sier Øyvind Havnevik, seksjonssjef i Utlendingsnemnda.

LES MER: Flere konvertitter blir trodd

Blåblått barn

Schjatvet-rapporten ble til som følge av et punkt i samarbeidsavtalen mellom KrF, Venstre og regjeringspartiene. Oppdraget ble satt ut til asyladvokaten Cecilie Schjatvet i advokatfirmaet Hestenes og Dramer & co.

I rapporten slår Schjatvet fast at «UNE har i liten grad innhentet faglig ekspertise fra praktiserende teologer ved sin utarbeidelse av spørsmål i merknadsmalene.»

– Det var en del brevskriving mellom UNE og det geistlige miljøet, men ingen møter eller dialog. Deres mening har ingen innflytelse på hvordan saken avgjøres, sier advokaten.

– Det stemmer ikke, som Cecilie Schjatvet uttaler, at ikke UNE har hatt noen møter eller dialog med prester og biskoper. Det er dessuten veldig rart at hun kan uttale noe sånt. I forbindelse med gjennomgangen hennes har vi sendt henne 16 referater fra møter UNE har hatt med ulike menigheter. Blant annet hadde vi et møte med representanter fra Mellomkirkelig råd i 2013, sier Øyvind Havnevik.

LES MER: Konvertitt tvangsreturnert til Afghanistan

– Følelsesløst

I rapporten kommer det fram at «UNE ikke legger avgjørende vekt på at en erklæring om konvertering er basert på en faglig vurdering fra en som har dette som sitt daglige virke.» Videre kritiseres måten UNE gjennomfører intervjuer med konvertitter fra Iran og Afghanistan.

«Ingen av spørsmålene angår den emosjonelle siden av en konvertering. Spørsmålene kan karakteriseres som rettet mot søkerens intellektuelle erkjennelsesprosesser», heter det i rapporten.

– UNE har i stor grad et intellektuelt syn på det å konvertere, sier advokaten.

Hun mener UNE ikke har tatt innover at det emosjonelle valget kan spille en mye større rolle.

– De må sikre seg at spørsmål knyttet til den emosjonelle siden av søkers konvertering ivaretas. Det anbefales at spørsmålene utformes i samarbeid med praktiserende teologer.

LES MER: UNEs konvertitt­intervjuer får strykkarakter

Vil ha opplysning

UNE var sist i kontakt med ulike menigheter og prester i 2008.

– Det er på tide å gå opp dette feltet på ny, er meldingen fra UNE.

– Vi er denne gangen mest opptatt av å få innspill på spørsmål som stilles i konvertitt-sakene, og som er knyttet til vedkommendes refleksjoner. Da er vi er opptatt av hvilke spørsmål som menighetene mener bør stilles, sier Havnevik i UNE.

Havnevik sier de vil kontakte menighetene fordi det er flere år siden sist, og fordi konvertittsakene er «gjenstand for stor oppmerksomhet.»

– Ønsker å lytte

– Vi ønsker å lytte til miljøene som har engasjert seg, slik at disse sakene blir best mulig opplyst.

– Hvor avgjørende er funnene i Schjatvet-rapporten for at dere nå vil ta kontakt med menighetene?

– Vi var i gang med å tenke på dette før rapporten forelå.

UNE er kritiske til rapporten. De mener utvalget saker er for lite, og reagerer på tolkningen av UNEs vedtak og notater.

«Flere sitater fra vedtak er tatt ut av sin sammenheng, og begrunnelsen for andre vedtak er gjengitt på en måte som er lite dekkende for innholdet. Disse forhold er dessverre egnet til å svekke rapportens læringsverdi,» heter det i brevet fra UNE til justisdepartementet.

Diskresjonsplikt?

Et sentralt punkt er at rapporten skriver at UNE pålegger en diskresjonsplikt ved retur: «Mappegjennomgangen ga eksempler på at UNE forventer at konvertitter som returnerer til Iran foretar visse tilpasninger i måten de praktiserer sin tro og at det å måtte tåle slike begrensninger ikke utgjør forfølgelse. Funnet står i strid med det UNE anfører i sitt praksisnotat der det står at de kun foretar en faktisk vurdering om hva søker antas å ville gjøre ved retur, og ikke en normativ vurdering,» heter det i Schjatvets rapport.

Standpunktet bygger på en misforståelse av UNEs praksis, mener UNE.

«Vurderingen av hvordan klageren vil utleve sin religion ved retur, baserer seg på en sannsynlighetsvurdering, ikke en normativ vurdering av hvordan han kan eller bør utøve sin religion for å unngå forfølgelse,» heter det.

– Dere mener det er snakk om misforståelser. Hva bunner de i?

– Det er vanskelig å svare på. Dette er jo en evaluering som skulle gå gjennom UNEs og UDIs praksis med kritisk blikk. Det gjør rapporten åpenbart, og det ligger vel i sakens natur at man har et kritisk blikk på vedtakene. Også ser jeg ikke bort fra at enkelte formuleringer og vedtak kan være formulert på en måte som gjør at det kan tolkes ulikt, sier Havnevik.