Støre: ‘Politikk og tro skal holdes godt separert’

TRONDHEIM: Jonas Gahr Støre er «sterk i troen på at politikk og tro skal holdes godt separert», fastslo han i sitt første foredrag etter at han ble formelt presentert som eneste lederkandidat i Arbeiderpartiet.

Foredraget fant sted på Bispemøtets seminar i Erkebispegården i Trondheim onsdag. Temaet var «vor kristne og humanistiske arv», slik det heter i den nye Grunnloven.

LES MER: Støre leser Ap-historie for å forberede seg til topp-vervet

«I don't do God». – Mitt poeng er at menneskene må ta det hele og fulle ansvaret for politikken. De kan verken skylde på en gud eller ta troen til inntekt for politikken. Tony Blair ble en gang spurt om hans tro var å finne i hans politikk; «I don't do God», svarte han. Det er klokt sagt, sa Gahr Støre da han forklarte sin egen spissformulering om skille mellom tro og politikk.

Arbeiderpartiets neste leder sluttet seg til det kjente Grundtvig-sitatet «Menneske først, og kristen så».

– Jeg tenker at det får være en rimelig rangorden her på jorden.

Jonas Gahr Støre voktet seg vel for å si så mye om sitt eget trosforhold, mener at Bergprekenen «skriver seg inn i historien som en av de mest radikale tekstene som finnes gjennom tanken om fiendekjærligheten: Budskapet om å elske ikke bare sin neste, men også sine fiender er fundamentalt. Vi strever ennå med å forstå hvor revolusjonerende dette budskap virkelig var og fortsatt er».

SE VIDEO: Støre: Politikk blir til nedenfra

Kjernen. Han oppsummerte kjernen i vår kristne og humanistiske arv med ordene: Individets stilling, fellesskapets betydning, likhet og likeverd, tilgivelse og forsoning, ansvar og frihet til å velge og kjærligheten.

Hva slags folk blir vi av det? Hva kan vi velge? spurte Gahr Støre, og svarte selv:

– Vi kan velge å forbli åpne og inkluderende og erkjenne at arven vil utvikles i oss som mennesker og som samfunn. Vi kan se hvordan den får betydning i et samfunn i bevegelse. I møte med nye landsmenn og kvinner som utfordrer oss fordi vi opplever mangfold kan vi velge å holde fast ved arven om likhet, likeverd. Og vi kan tenke at den kristne og humanistiske arven forvaltes i Norge ikke lenger kun av nordmenn, men av innvandrere og flyktninger fra hele verden.

Gahr Støre mener at «vi er ganske gode på likhet i vårt land».

– Men vi strever mer med å leve godt med mangfold.

LES ERLING RIMEHAUGS KOMMENTAR: «Jonas Gahr Støre vil ikke være en «kristen politiker». Men han er en påske-kristen.»

Fremtiden først. Stortingsrepresentanten utfordret kirken og det norske samfunnet til å bruke «arven enda tydeligere i måten vi forholder oss til fremtiden på»:

– Vår største oppgave i dag er ikke bare å sette «den annen først», det vil si et annet medmenneske. Det handler om å sette fremtidige generasjoners interesser først. Intet mindre. Klima. Global helse. Flyktninger. Det vil i enda sterkere grad handle om vår evne til å forene på tvers av skillelinjer, ikke dele oss ytterligere inn, oppsummerte Jonas Gahr Støre.