Nestekjærlighet viktigere enn Jesus i trosopplæringen

– De fleste foreldre er lite opptatt av at barna skal utvikle en personlig tro, sier forsker Ida Marie Høeg i stiftelsen Kirkeforskning (KIFO).

Sammen med kollega Irene Trysnes ved Universitetet i Agder leverte hun denne uken rapporten «Menighetens samvirke med hjemmet», hvor forholdet mellom kirke og hjem settes under lupen.

– Foreldre er svært lojale mot barnas deltakelse i trosopplæringen og strekker seg langt for å bidra på barnas premisser, sier Høeg.

LES OGSÅ: Kyrkje + skule = framleis sant

Stiller opp. En egen foreldreundersøkelse forteller at mødre og fedre til barn i Den norske kirkes trosopplæring gjerne deltar som frivillige medarbeidere, for det meste i praktiske oppgaver knyttet til menighetens tilbud til barn og unge.

– Selv er de kanskje fremmede for det kirken står for, men de stiller opp for barna og deltar gjerne i praktiske arbeidsoppgaver knyttet til barne- og ungdomsarbeid i kirkelig regi. Samtidig setter de fleste en klar grense for hvor langt de kan gå i sitt engasjement. Innholdet i trosopplæringen overlater de til staben og de andre aktive i menigheten, forteller Høeg.

DISKUTÈR: Hva er det viktigste i kirkens trosopplæring?

Respekt. I undersøkelsen oppgir 95 prosent av foreldrene at det er viktig å formidle «respekt for medmennesker» til barna. Ni av ti oppgir at det er viktig at barna får kunnskap om «kristne høytider» og «nestekjærlighet».

Også verdier som nestekjærlighet, tilgivelse, ansvar for jordkloden og dåpens innhold er viktige for foreldrene.

Tilslutningen faller merkbart når de voksne blir bedt om å rangere «bli kjent med Jesus», «trosbekjennelsen», «gudstjenesten og hva som skjer der», «Gud har skapt verden» og «hva nattverd er.»

Bare fire av ti foreldre i undersøkelsen synes dette er viktige verdier.

– Kristen tro er for de fleste foreldre i vårt materiale ganske perifert og heller ikke viktig, konkluderer forskerne.

Tradisjonsbærer. Over halvparten av foreldrene i undersøkelsen er «i stor grad» opptatt av at kirken skal gi deres barn kunnskap om kristendommen. For fire av ti er dette ikke så viktig, og hver tiende forelder oppgir at formidling av kristenkunnskap ikke er viktig i det hele tatt.

– Blant majoriteten av foreldrene er det bred oppslutning om kirken som formidler av verdier og tradisjon. De opplever kirken som en viktig sosial arena, og som en positiv bidragsyter i lokalmiljøet. Foreldrene i vår undersøkelse er jevnt over positive til at barna får en kulturell tilnærming til den kristne tradisjon, men de fleste er lite opptatt av at barna skal utvikle en personlig tro, sier Høeg.

DISKUTÈR: Hva er det viktigste i kirkens trosopplæring?

Guds barn. 517 personer fra hele landet har deltatt i foreldreundersøkelsen. Høeg sier oppslutningen er så lav at datamaterialet må tolkes med varsomhet. I analysen har forskerne derfor trukket inn andre kvantitative undersøkelser som har data på medlemmer i Den norske kirke.

I undersøkelsen oppgir et stort flertall at de regner seg som kristne, men bare en av seks oppgir at de er «bekjennende kristen». På spørsmål om motiver for at de lot sine barn ble døpt, oppgir over 43 prosent at de «ville at barnet/barna skulle bli Guds barn». En av fem foreldre oppgir at de er blitt «mer opptatt av tro og livssyn» og blitt «mer fortrolig med kirken og det som foregår der» etter at barna deres ble med i trosopplæringen.

– Barn trekker foreldre med seg til kirken, konkluderer forskerne.