MF-lærer: Kristne må skaffe seg mer kunnskap om egen tro

«Hvis jeg sier jeg er kristen så føler jeg at jeg skylder en forklaring. Dersom jeg skal ha en viss type gjester på besøk, så rydder jeg altså bort ting som kan stemple meg som irrasjonell: Bibel og psykofarmaka» (nervemedisin), skriver Ida Marie Haugen Gilbert (29), på NRK Ytring.

Frilansjournalisten sier til Vårt Land at det er ikke det at det er så flaut, men kanskje mer at det er tungvint.

– Jeg kritiserer en mentalitet, et manifest av forventinger man må forholde seg til. Hvis man sier at man er kristen, kommer det automatisk også forventinger om hvilke syn man har for eksempel i politiske spørsmål.

Forsvar. – Jeg synes ikke det er flaut å være kristen. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det bildet hun tegner, sier Atle Ottesen Søvik, førsteamanuensis ved Det teologiske menighetsfakultet.

– Du gjemmer ikke Bibelen når du får middagsgjester?

– Jeg gjør ikke det. Jeg ser ikke noe å være flau for. Jeg kan forsvare og forklare hvorfor jeg tror det jeg tror.

Etter at Søvik la ut innlegget «Fornuftig å tro at Gud fins» på verdidebatt.no, fulgte en massiv ordveksling mellom Søvik og ateisten Hans-Petter Halvorsen. Mange har fulgt diskusjonen. Innlegget er det mest leste og kommenterte på Vårt Lands debattside noensinne.

Flaut. I et intervju med NRK Ytring-TV sier Mina Finstad Berg, generalsekretær i Sosialistisk Ungdom (SU), at mange blir overrasket når hun sier hun er kristen.

– Jeg får ofte en del spørrende blikk når folk får vite at jeg er kristen. Når man tenker på SU og feminister, ser man ikke for seg at de er kristne. Mange tror det er motsetninger fordi vi er opptatt av homofiles rettigheter, rett til abort og så videre.

Finstad Berg innrømmer at å være kristen var mye flauere og noe hun snakket mindre om da hun var 16 år.

– Det er noe jeg har vokst inn i. Men for mange tenåringer som bor i områder der flertallet ikke lenger er kristne, så kan man være redd for hvilke fordommer folk har. Redd for å bli sett på som prippen, kjedelig og at folk tror du ikke vil være med på fest på lørdagen.

I det samme intervjuet sier Even Gran, journalist i Fritanke.no som eies av Human-Etisk Forbund, at han godt kan forstå at unge synes det er vanskelig å si at de er kristne.

– De siste årene har vi blitt mer interessert i religionskritikk. Enkelte som har blitt nyfrelst på religionskritikken og nyateismen er ikke så flinke til å tenke på at vanlig høflighet er noe som bør gjelde.

Han er imidlertid skeptisk til at det ikke skal være lov til å kritisere kristne trosforestillinger fordi noen kan bli såret.

– Jeg tror det er positivt at det er mer tillatt å kritisere kristendommen. Kristne må også ut og forsvare det de står for, på linje med alle andre.

Mullah. «Er man religiøs blir man automatisk forklaring skyldig. Er jeg en av de konservative, homofiendtlige fanatikerne? Med lengsler tilbake til 50-tallet, da kvinner var på sin rette plass, og verden fremdeles sto til påske?», skriver Ida Marie Haugen Gilbert og fortsetter:

«Det blir litt som å være muslim på landsbygda. Man blir fort ‘en av disse Mullah Krekar-ene’. Så må man bruke tid og krefter på å brøyte seg gjennom terroristanklager: ‘Neida, jeg er ikke for hellig krig. Jeg er ikke homofiendtlig eller kvinnefiendtlig’. Man må feie bort så mange forbehold at man til slutt har glemt hva man egentlig skulle si.»

Ateister. – Er de som gjør det flaut å være kristen i flertall, Atle Ottesen Søvik?

– Det er nok veldig miljøavhengig. Men jeg opplever stort sett hyggelige responser fra folk. Når jeg treffer nye mennesker har jeg ingen forventning om at de ikke skal være kristne. De kan like gjerne være troende av et eller annet slag.

Mens det tidligere var allmenn enighet om at «vi snakker ikke om politikk og religion med fremmede», så mener Søvik at det nå finnes en litt mer frimodig ateisme ute og går.

– Jeg har møtt folk som første gang jeg hilser på dem kommer med kritiske innvendinger når vi begynner å snakke om religion. Men stort sett er kritikken fra ateister rettet mot fundamentalistisk religion, som jeg også vil kritisere.

Kunnskap. – Er det ikke egentlig blitt enklere å være kristen nå enn for 20 år siden?

– Det har gått to parallelle bevegelser. På den ene siden er det en allmenn enighet om at alle skal tolereres. Det virker litt i den retningen av at man ikke vil kritisere hverandre. Samtidig er argumenter mot religion mye mer kjent og spredt.

– Hva har vært din «medisin» mot flauheten over å være kristen?

– Å kjenne til vanlig religionskritikk og ha noen tanker om hva jeg skal argumentere med. Det kan hjelpe en til å bli mer frimodig. Kristne bør sette seg mer inn i argumenter for og imot. Kunnskap gir trygghet og frimodighet.