Kvinnene overtar presteyrket

– Det er et generasjonsspørsmål. Mannlige prester er på vei til å pensjoneres, mens kvinnelige prester er på vei frem, sier professor emeritus Kjell A. Modeer, som er ekspert i rettshistorie og religion på Lunds Universitet i Sverige, til Kristeligt Dagblad.

– Kirken har blitt en diakoni-kirke, og nettopp her har kvinnene en viktig plattform for å yte omsorg og samtidig oppnå en betydelig posisjon, sier han.

LES OGSÅ: Kjønn meg her og kjønn meg der

Økende i Norge

De tre første kvinnelige prestene i Danmark ble ordinert i 1948. De siste fire årene er andelen kvinner i yrket steget fra 50,6 prosent til 55,9 prosent. Den samme utviklingen er også på vei til søsterkirkene i Norge og Sverige, skriver Kristeligt Dagblad.

Ifølge de siste tallene fra etatsstatistikken som Kirkedepartementet har utarbeidet, er knapt 30 prosent av prestene i Norge kvinner. Tall fra utdanningsinstitusjonene viser imidlertid at situasjonen vil endre seg i løpet av noen år.

Ved Det teologiske menighetsfakultet (MF), landets største «presteskole», er det nå 63 kvinner og 62 menn på profesjonsstudiet i teologi. Kvinneandelen har variert litt de senere årene, men den langsiktige tendensen er flere kvinnelige studenter.

Vil ha balanse

Leder i Den norske kirkes presteforening, Gunnar Mindestrømmen mener det ikke er grunnlag for å si at presteyrket er i ferd med å bli et kvinneyrke i Norge.

– Målet må være en jevn kjønnsbalanse, sier han.

LES OGSÅ: – Kvinnelige prester umyndiggjøres

Mindestrømmens oppfatning er at kvinnelige prester er med på å styrke kontaktflaten mellom folk og kirke.

– Bidrar kvinnelige prester til å endre presterollen?

– Det påpekes at det har vært en endring i kirken fra å være en tale- og lærekirke til en trøste- og bærekirke, altså en kirke hvor den diakonale omsorgen står sterkere. Jeg er imidlertid usikker på om det skyldes kvinnelige presters inntog i kirken, sier Mindestrømmen.

Sosialetisk vekkelse

Han mener økt vektlegging av den diakonale siden ved kirkens virksomhet er en langsiktig trend som har sin bakgrunn i den sosialetiske vekkelsen på 1970-tallet.

Mindestrømmen tror heller ikke det er grunnlag for å si at flere kvinnelige prester resulterer i en mer liberal kirke her i landet. I Svenska kyrkan må man akseptere å arbeide sammen med kvinnelige prester for å kunne bli ansatt.

– Her i Norge har vi en sterkere kultur for å respektere ulike teologiske meninger, og finne praktiske løsninger hvis noen har problemer med å arbeide sammen med kvinnelige prester, sier Mindestrømmen.

Følg oss på Facebook og Twitter!