Nyheter

Klar for å bli kvitt staten

Ole Herman Fisknes (76) var kjent som statskirkens sterkeste forsvarer. Nå synes han avviklingen går altfor sent.

Denne uka har den tidligere ekspedisjonssjefen i departementets kirkeavdeling debutert som valgt medlem av Kirkemøtet, og han har satt sitt tydelige preg på debattene om veien videre for Den norske kirke.

– Jeg er blitt mye mer utålmodig etter å bli kvitt staten enn Kirkerådet legger opp til, sier Fisknes til Vårt Land.

Han var i utgangspunktet svært kritisk til skilsmisse mellom staten og kirken.

– Men i kirkeforliket i 2008 fastslo politikerne at de ville endre Grunnloven og avvikle statskirken, så da burde kirken satt fart i arbeidet med å forberede seg på endringen. Men i disse sju årene har det vært for lite fremdrift, mener den pensjonerte ekspedisjonssjefen som ofte ble omtalt som Den norske kirkes innflytelsesrike «erkebiskop».

Delte sine frustrasjoner

Da Kirkemøtet på avslutningsdagen onsdag gjorde enstemmig vedtak i saken med overskriften «Den norske kirkes grunnlag» gikk Ole Herman Fisknes på talerstolen og delte sine frustrasjoner:

– Jeg er for gammel til å kunne ta så små skritt av gangen. Det vi nå vedtar er nesten en blåkopi av vedtakene fra i fjor. Jeg har ikke tålmodighet til å vente i år etter år på å komme videre, sukket Fisknes.

Men både han og de 114 andre representantene stemte likevel for et omforent vedtaksforslag – både i den saken og i saken om «Stortingets rolle i kirkestyret og behovet for fremtidig lovgivning om Den norske kirke».

Kirkemøtet ønsker at Stortinget skal vedta en egen lov for Den norske kirke, mens regjeringen har signalisert at de planlegger en felles lov for alle tros- og livssynssamfunn.

– Det er ikke vi, men Stortinget som skal vedta loven, men vi markerer altså her at vi ønsker å ha en egen lov, sa saksordfører Bjørn Solberg. Han viste til at medlemmer av Kirkemøtet på ulike måter og med forskjellige ord har pekt på at det fortsatt er forskjell på Den norske kirke og andre trossamfunn.

Kirkemøtet mener at det i en lov for Den norske kirke bør stå tydelig at «det enkelte kirkemedlem skal kunne medvirke i styringen av Den norske kirke gjennom demokratiske ordninger».

LES OGSÅ: Biskop møter motstand etter krav om særstilling

– Viktig signal

– Et enormt viktig signal, bemerket Knut Lundby fra Oslo bispedømme.

I vedtaket slås det også fast at ansvaret for gravferdsforvaltningen og vigselsretten bør videreføres – «som viktige aspekter ved Den norske kirkes samfunnsoppdrag».

I en prøveavstemming tidligere i Kirkemøtet var det et flertall som ville vedta at det i statlig lov skal slås fast at folkekirken fortsatt skal underlegges en rekke lover som gjelder i offentlig forvaltning.

– Vi har over tid arbeidet for å bli en uavhengig kirke. Nå opplever jeg at en del er på full fart tilbake til statskirke ved at man vil underordne seg lovgivningen for statlig forvaltning, advarte Ola T. Lånke, bispedømmerådsleder i Nidaros og tidligere stortingsrepresentant.

I vedtaket som Kirkemøtet onsdag gjorde, er dette temaet formulert rundere:

«Åpenhet, likebehandling og god forvaltningskikk skal kjennetegne Den norske kirkes forvaltning på alle organisasjonsnivåer. Relevant innhold i dagens forvaltningslov, offentlighetslov og annet statlig lovverk videreføres og innlemmes i Den norske kirkes regelverk».

LES OGSÅ: – Er på full fart tilbake til statskirke

Skuffet kirkejurist

Kirkejuristen Ole Herman Fisknes er særlig skuffet over at kirken ikke har kommet lenger i arbeidet med det som skal bli Den norske kirkes forfatning og øverste regelverk.

– Dette, som i Kirkemøtet er kalt «Den norske kirkes grunnlag», er jo det helt overordnede for kirken i denne prosessen. Men jeg opplever sant å si at det ikke har skjedd noen ting med dette på sju år, spissformulerer Fisknes overfor Vårt Land.

Ola T. Lånke fra Nidaros, som har vært Kirkemøtets saksordfører i denne saken, er enig i at «vi er i ventemodus». Men det skyldes ikke bare kirken selv, men også politikerne, påpeker han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Bedre enn sitt rykte

Kirkebyråkrati-veteranen Fisknes mener på tross av sine frustrasjoner, at det kirkelige toppmøtet i Trondheim den siste uka har bidratt til forbedring målt mot saksdokumentet som Kirkerådet hadde utarbeidet.

– De som mener at Kirkemøtet består av en gjeng som prater og vedtar dumme resolusjoner, bommer stygt. Det foregår mye solid arbeid på Kirkemøtet, og Kirkerådets sekretariat gjør en veldig profesjonell jobb preget av enorm kompetanse og stor respekt for de folkevalgte, sier Fisknes, som i år har møtt på Kirkemøtet som vararepresentant fra Oslo bispedømmeråd.

Han regner med at dette blir en once-in-a-life-opplevelse, for han er ikke nominert til neste valgperiode.

– Problemet med Kirkemøtet er at det gjerne blir bedømt ut ifra det som skjer i plenum. Der burde mange ha behersket seg litt mer. Det viktigste og beste arbeidet på Kirkemøtet foregår i komiteene, mener Fisknes.

Komitémøtene foregår bak lukkede dører, og Fisknes sier det er der han trives best.

– Du var observatør på Kirkemøtet da du arbeidet i Kirkedepartementet, men i år har du for første gang vært valgt medlem der. Hvordan har du opplevd debuten?

– Som debutant hadde jeg behov for å være litt forsiktig, i hvert fall i plenumsdebattene. Av legning er jeg fortsatt utvilsomt mer byråkrat enn politiker. Det betyr at sikkert ikke alt jeg har latt meg friste til å si i plenumsdebattene, er smart og klokt. Jeg klarer heller ikke å være så fryktelig alvorlig hele tiden, svar Fisknes.

– I bunnen er jeg juridisk fagmann, men jeg har overrasket meg selv ved å la meg engasjere på dette møtet av mange flere saker enn jeg hadde tenkt. Jeg hadde for eksempel aldri trodd at jeg kom til å engasjere meg i debatten om liturgisk musikk, men det gjorde jeg faktisk.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter