Kjønnsskifte splitter konservative kristne

Svaret fra toppsjefen i en av Norges største misjonsorganisasjoner er kort:

– Jeg rekker ikke å få svart. Beklager det.

Generalsekretær Birgitte Langmoen Kvelland i Normisjon svarer på tekstmelding til Vårt Land. Hun begrunner avslaget med at hun skal på tur med ­lederteamet i organisasjonen.

Men når turen er over vil hun fortsatt ikke svare.

– Jeg har ikke sett programmene og ønsker ikke å kommentere, sier hun etter en ny forespørsel.

LES OGSÅ: «Det hjelper ikke at du er glad i meg hvis du ikke aksepterer meg»

500 opererte…

Programmene hun ikke vil kommentere er TV 2-serien «Født i feil kropp». Den handler om 16 mennesker som opplever at det ikke er samsvar mellom det kroppslige kjønnet og den psykiske identiteten.

Problemet er ikke ubetydelig. Hvert år blir mer enn 100 personer utredet for transseksualisme i Norge. 500 har gjennomgått såkalt kjønnskorrigerende operasjon. Noen av dem er oppvokst i aktivt kristne miljøer, der debatten om kjønnsidentitet og seksuell legning har rast i 50 år.

Men heller ikke Øivind Benestad, den profilerte lederen for aksjonen MorFarBarn, som står på konservativ side i kampen om homofile ekteskap, vil si noe ­offentlig om saken.

– Beklager, men sånn er det, sier han på tekstmelding.

Espen Ottosen i Misjonssambandet sier at han har vært mye i media i det siste og helst vil slippe. Sjefen hans, generalsekretær Øyvind Åsland, svarer ikke på eposten.

Kritisk

Erik Furnes i Indremisjonsforbundet er mer imøtekommende. Han innrømmer imidlertid at han «har lurt veldig på om han skal svare».

– Men å si «ingen kommentar» er jo også et svar, medgir han.

Bedehuslederen understreker at han ikke har erfaring med problematikken. Han har heller ikke sett TV 2-serien. På direkte spørsmål svarer han at han er ganske kritisk til programmene.

– Barndomstid og ungdomstid er både en formingstid og en brytningstid, der en både skal lære sin kropp og seksualitet å kjenne. I en slik tid tenker jeg nok at sterk påvirkning og sterke inntrykk kan foregripe konklusjoner som et barn eller en ungdom ikke er klare for å ta ennå, sier han.

«Ukjent»

Spørsmålet han og de andre organisasjonslederne får er rett på sak:

– Kan kjønnsoperasjon forsvares ut fra kristen etikk?

– Både skapelsesberetningen og Jesus erklærer at «Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne», jeg kan av den grunn ikke se at dette kan være rett, svarer Furnes.

Han sier at «personer som sliter med sin kjønnsidentitet ikke må ses på som utskudd, eller latterliggjøres».

– Jeg har ikke grunnlag for annet enn å anerkjenne at noen personer kjenner seg fremmedgjort fra sine identiteter som mann eller kvinne. Det betyr likevel ikke at løsningen for en slik fremmedgjøring ligger i kirurgiske inngrep.

– Kan det forsvares at en person gifter seg etter operasjonen med en av motsatt kjønn, selv om de begge hadde samme kjønn ved fødselen?

Furnes svarer at «dette var en ny og ukjent problemstilling».

– Men begrunnelsen for et negativt svar på dette, ligger vel i forrige svar. For øvrig oppleves det rart at ekteskapet ennå en gang skal strekkes og tilpasses, slik at det favner alle valg vi mennesker tar, skriver han.

«Ønsket av Gud»

Professor Ola Didrik Saugstad er en av Norges mest kjente medisinere. Privat er han tilknyttet organisasjonen Normisjon som står på konservativ side i debatten om likekjønnede ekteskap.

Men når det kommer til kjønnskorrigerende behandling, er Saugstad helt uenig med Erik Furnes.

– Medisinen skal jo helbrede og reparere. Ut fra en kristen synsvinkel mener jeg all medisinsk behandling som tar sikte på å gjøre livet bedre for enkeltmennesker, er ønsket av Gud. Kjønnskorrigerende behandling er ikke noe unntak fra dette, sier han.

Saugstad sier også at det ikke er noe i veien for at en kjønnsoperert gifter seg.

– Bibelen sier vel ikke noe imot dette. Etter min mening blir det et heterofilt ekteskap.

Saugstad sier han har svært lite erfaring med problematikken, «men som barnelege vil problematikken dukke opp nå og da».

– Erik Furnes begrunner sitt nei med at «Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne»?

– Det er ikke så enkelt. Noen mennesker er født med både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. Fenomenet hermafroditisme viser etter min mening at Furnes tar feil, sier Saugstad.

Utfordret

Espen Ottosen i Misjonssambandet ringer opp igjen. Han sier at problemstillingen er interessant, og at han kan uttale seg hvis det er behov.

– Hvorfor er dette så vanskelig for kristne ledere å svare på?

– For det første er problemstillingen ukjent for mange, og det finnes heller ikke bibeltekster som sier noe spesifikt om temaet, svarer Ottosen.

Han tror det er krevende for mange konservative kristne å finne en god balanse mellom ulike prinsipper.

– På den ene siden tror man, som Erik Furnes, at Gud skapte mennesket til mann og kvinne. Det innebærer at man må avvise en såkalt konstruktiv kjønnsforståelse der spørsmålet om kjønnsidentitet og seksualitet blir noe flytende. På den andre siden erkjenner man at det finnes mange fysiske avvik som det er helt greit at leger behandler.

Han legger til at det også «kan være utfordrende at det er organisasjonen LLH som arbeider for saken til transpersoner». LLH er mest kjent som de homofiles interesseorganisasjon,

– De argumenterer ofte om at dette handler om å gi full støtte til seksuelle minoriteter, sier han.

Brekkstang

– Er man redd for at temaet kan bli brukt som brekkstand i homofilispørsmålet?

– Ja, det tror jeg noen er. Man spør seg hvilken ideologi som ligger bak. Det blir enda mer komplekst av historien til Espen Esther Pirelli Benestad, som ønsker å veksle mellom mann og kvinne.

– Blir det rett og slett for mange varianter? Da er det greit å holde seg på den sikre siden?

– Det tror jeg noen tenker, ja.

Ottosen selv sier han ikke har noe entydig svar.

– Men jeg synes det er vanskelig å anbefale ekteskap. Det blir i hvert fall en annen type ekteskap siden man ikke kan få barn.

– Noen transseksuelle har bakgrunn i kristne miljøer. Hvordan er det for dem å bli møtt med svaret «vi vet ikke om dette er rett eller galt»?

– Jeg tenker det er bedre å bli møtt med usikkerhet og åpenhet enn med avvisning og kritikk.