ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Kirken mildere til askespredning

Stadig flere nordmenn ønsker askespredning på fjellet eller i havet – i stedet for gravlegging.

ANNONSE
ANNONSE

Askespredning

  • Askespredning betyr å spre asken som er blitt igjen etter at en person er blitt kremert. Askespredning er et alternativ til gravlegging, og blir som hovedregel kun tillatt på åpent hav og i høyfjellet.
  • Fylkesmannen kan etter søknad gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning.
  • I gravferdsloven som gjelder fram til 31. desember 2011 heter det at det ved askespredning ikke kan kreves kirkelig medvirkning. Denne bestemmelsen er opphevet i den nye loven som trer i kraft 1. januar 2012.
  • Kirkemøtet i april skal derfor foreta endringer i Alminnelige bestemmelser som regulerer kirkens eventuelle medvirkning ved askespredning.
Tro & Kirke

Nå kan kirkens holdning til fenomenet bli myket opp.

– Jeg finner det vanskelig å fastholde et restriktivt syn på askespredning, sa Bispemøtets preses, Helga Haugland Byfuglien, da Kirkerådet tirsdag drøftet hvordan kirken skal forholde seg til fenomenet askespredning.

Forbud. Fram til 1997 var det i Norge forbud mot askespredning, og Den norske kirke hadde sterke innvendinger mot at det ble åpnet for denne skikken. Den gang ble ordningen i hovedsak ansett som en hinduistisk og ikke-kristen gravferdsform.

I 1994 stemplet biskopene og Kirkemøtet askespredning som «ukristelig». Nå er det bare et mindretall av biskopene – Erling Pettersen, Halvor Nordhaug og Ingeborg Midttømme - som står fast ved at« gravferd med askespreding bryter med den kristne skapertroen og oppstandelsestroen».

Helge Klingberg, fungerende kirkegårdskonsulent i Kirkedepartementet, sier til Vårt Land at det fra null registrerte tilfeller av askespredning i 1997 har vært en jevn økning fra år til år.

208 i fjor. I 2010 ble det registrert 208 tilfeller av askespredning, og flest i Oslo og Akershus, opplyser Klingberg.

Hos fylkesmannen i Oslo og Akershus får vi opplyst at de hittil i år har mottatt 91 søknader. Omlag en tredel av dem er forhåndssøknader fra mennesker som ønsker at deres aske skal spres etter deres død. I fjor var det bare én søknad som ble avvist av fylkesmannen i Oslo og Akershus.

– Det kirkelige flertallet er endret siden 1994, da det var stor enighet om at askespredning er ukristelig. Men jeg tror ingen egentlig ønsker at askespredning skal bli veldig vanlig, sa saksordfører Kjartan Bergslid på Kirkerådets møte.

Ikke tungtveiende. Flertallet i en kirkelig høring kan ikke se at det er tungtveiende teologiske grunner til å nekte kirkelig seremoni om den avdøde eller de pårørende skulle ønske askespredning etterpå. Likevel er det svært mange kirkelige røster som istemmer biskop Per Oskar Kjølaas når han skriver at «askespredning er ikke ønskelig».

Delte meninger. I det valgte kirkerådet er det, som i den kirkelige høringen, svært delte meninger om hvordan kirken skal forholde seg til fenomenet askespredning.

Men høringen viser at de fleste høringsinstansene nå er langt mer åpne for kirkelig medvirkning ved askespredning etter kirkelig gravferd enn Kirkemøtet var i 1994. Flertallet av høringsinstansene setter klart skille mellom medvirkning ved selve gravferden og medvirkning ved askespredningen, og mange vil at prester skal ha reservasjonsrett mot medvirkning.

Før saken kommer til behandling på Kirkemøtet i april 2012, sendes ballen over til Bispemøtet for teologisk prøving.

Publisert: 6. desember 2011
ANNONSE
Tro & Kirke

Nå kan kirkens holdning til fenomenet bli myket opp.

– Jeg finner det vanskelig å fastholde et restriktivt syn på askespredning, sa Bispemøtets preses, Helga Haugland Byfuglien, da Kirkerådet tirsdag drøftet hvordan kirken skal forholde seg til fenomenet askespredning.

Forbud. Fram til 1997 var det i Norge forbud mot askespredning, og Den norske kirke hadde sterke innvendinger mot at det ble åpnet for denne skikken. Den gang ble ordningen i hovedsak ansett som en hinduistisk og ikke-kristen gravferdsform.

I 1994 stemplet biskopene og Kirkemøtet askespredning som «ukristelig». Nå er det bare et mindretall av biskopene – Erling Pettersen, Halvor Nordhaug og Ingeborg Midttømme - som står fast ved at« gravferd med askespreding bryter med den kristne skapertroen og oppstandelsestroen».

Helge Klingberg, fungerende kirkegårdskonsulent i Kirkedepartementet, sier til Vårt Land at det fra null registrerte tilfeller av askespredning i 1997 har vært en jevn økning fra år til år.

208 i fjor. I 2010 ble det registrert 208 tilfeller av askespredning, og flest i Oslo og Akershus, opplyser Klingberg.

Hos fylkesmannen i Oslo og Akershus får vi opplyst at de hittil i år har mottatt 91 søknader. Omlag en tredel av dem er forhåndssøknader fra mennesker som ønsker at deres aske skal spres etter deres død. I fjor var det bare én søknad som ble avvist av fylkesmannen i Oslo og Akershus.

– Det kirkelige flertallet er endret siden 1994, da det var stor enighet om at askespredning er ukristelig. Men jeg tror ingen egentlig ønsker at askespredning skal bli veldig vanlig, sa saksordfører Kjartan Bergslid på Kirkerådets møte.

Ikke tungtveiende. Flertallet i en kirkelig høring kan ikke se at det er tungtveiende teologiske grunner til å nekte kirkelig seremoni om den avdøde eller de pårørende skulle ønske askespredning etterpå. Likevel er det svært mange kirkelige røster som istemmer biskop Per Oskar Kjølaas når han skriver at «askespredning er ikke ønskelig».

Delte meninger. I det valgte kirkerådet er det, som i den kirkelige høringen, svært delte meninger om hvordan kirken skal forholde seg til fenomenet askespredning.

Men høringen viser at de fleste høringsinstansene nå er langt mer åpne for kirkelig medvirkning ved askespredning etter kirkelig gravferd enn Kirkemøtet var i 1994. Flertallet av høringsinstansene setter klart skille mellom medvirkning ved selve gravferden og medvirkning ved askespredningen, og mange vil at prester skal ha reservasjonsrett mot medvirkning.

Før saken kommer til behandling på Kirkemøtet i april 2012, sendes ballen over til Bispemøtet for teologisk prøving.

Publisert: 6. desember 2011
ANNONSE

Askespredning

  • Askespredning betyr å spre asken som er blitt igjen etter at en person er blitt kremert. Askespredning er et alternativ til gravlegging, og blir som hovedregel kun tillatt på åpent hav og i høyfjellet.
  • Fylkesmannen kan etter søknad gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning.
  • I gravferdsloven som gjelder fram til 31. desember 2011 heter det at det ved askespredning ikke kan kreves kirkelig medvirkning. Denne bestemmelsen er opphevet i den nye loven som trer i kraft 1. januar 2012.
  • Kirkemøtet i april skal derfor foreta endringer i Alminnelige bestemmelser som regulerer kirkens eventuelle medvirkning ved askespredning.