Her er de viktigste milepælene i utviklingen i homofilistriden i Den norske kirke:
1992: Tunsberg-biskop Sigurd Osberg foreslår at Bispemøtet tar opp spørsmålet om homofil legning og homofilt samliv til drøfting.
1993: Bispemøtet nedsetter en arbeidsgruppe for å utrede spørsmålet.
1995: Utredningen «Homofile i kirken» legges fram i februar. 5 av 8 medlemmer av arbeidsgruppen går inn for å akseptere homofilt samliv, også blant kirkelig ansatte.
På Bispemøtets aprilmøte støtter tre av elleve biskoper (Ola Steinholt, Sigurd Osberg og Rosemarie Köhn) flertallet i arbeidsgruppen. Bispekollegiet er dermed offisielt splittet i synet på homofilt samliv.
I november samme år vedtar Kirkemøtet en klar avvisning av homofilt samliv og av en liturgisk velsignelseshandling for homofile par. Kirkemøtet forutsetter at tilsettingsorganer og biskoper innretter sin praksis i tråd med dette, samtidig som Kirkerådet får i oppdrag å utrede spørsmålet videre.
1997: I september uttaler Bispemøtet at homofilispørsmålet ikke er kirkesplittende, men «mener at det for å bevare enheten i kirken er påkrevet at biskopene ikke etablerer særordninger i et så ømtålelig spørsmål, men at de i sin embetsutøvelse opptrer på samme måte, i lojalitet mot Kirkemøtets vedtak.»
Kirkemøtet i november presiserer vedtaket om at personer som lever i homofilt samliv ikke kan inneha vigslet tjeneste som prest, diakon eller kateket. Møtet mener Kirkerådets utredning viser at vedtaket ikke er i konflikt med «gjeldende lovverk innen arbeids- eller forvaltningsrett».
1998: Den norske kirkes lærenemnd trer i funksjon for første gang etter at prost Asle Dingstad har frasagt seg biskop Sigurd Osbergs tilsyn og biskopen deretter reist læresak. Nemnda kommer til at uenighet i homofilispørsmålet ikke tilstrekkelig til at Dingstad kan frasi seg tilsyn, og han velger å slutte. Nemnda avviser å realitetsbehandle spørsmålet fra Rosemarie Köhn, som ber om en uttalelse etter at hun har latt sokneprest Siri Sunde gå tilbake til sokneprestejobben etter å ha inngått partnerskap.
1999: Rosemarie Köhn forteller om sin avgjørelse i Sunde-saken i utredningen «Sannheten tro i kjærlighet».
Kirkerådet ber Bispemøtet avklare den enkelte biskops forpliktelse på Kirkemøtets vedtak i homofilispørsmålet. Biskopene Ola Steinholt, Sigurd Osberg, Rosemarie Köhn og Gunnar Stålsett poengterer at «Biskopen er først og fremst forpliktet på Skriften og vår kirkes bekjennelse, dertil også på kirkens ordninger, og foretar selvstendige vurderinger på dette grunnlag.»
Kirkerådet svarer med å vedta kritisere mindretallsbiskopene: «Kirkerådet finner det uakseptabelt at enkelte biskoper ikke vil forplikte seg på, og følge de ordninger og retningslinjer som Kirkemøtet har vedtatt. En slik fraskrivelse vil være ødeleggende for kirkens enhet.»
2006: Lærenemnda presenterer uttalelsen «Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken». Denne legges fram for Kirkemøtet som en orienteringssak.
2007: Kirkerådet anbefaler Kirkemøtet å videreføre vedtakene fra 1995 og 1997. 6 av 11 biskoper anbefaler det motsatte. Kirkemøtet i november åpner for ulik praksis i de forskjellige bispedømmene når det gjelder ansettelse av homofilt samlevende.
2009: Kirkerådet drøfter hvordan den nye ekteskapsloven berører spørsmålet om hvordan kirken skal forholde seg til personer som gifte seg i kirken eller få en kirkelig velsignelse. Rådet ber Bispemøtet foreta en utredning. Bispemøtet nedsetter et utvalg som skal «utrede Den norske kirkes forståelse av ekteskapet som institusjon i et teologisk, kulturelt og rettslig perspektiv».
11. februar 2013: Etter flere forsinkelser legges rapporten «Sammen – samliv og samlivsordninger i et kirkelig perspektiv» fram. Flertallet i utvalget sier ja til kirkelig vielse av homofile.
17. oktober 2013: 8 av 12 biskoper ønsker at Den norske kirke utarbeider en liturgi for vielse av homofile. Av hensyn til samholdet i kirken ønsker flertallet likevel ikke å trumfe gjennom en slik ordning. De går derfor inn for at det utarbeides en liturgi for velsignelse av borgerlig inngått ekteskap mellom personer av samme kjønn.
Våren 2014: Med knapp margin avviser Kirkemøtet først å åpne for kirkelig vigsel av likekjønnede. Kirkemøtet avviser også å utarbeide en forbønnsliturgi for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede.
September 2015: 16,7 prosent av de stemmeberettigede deltar ved kirkevalget, og Vårt Lands opptelling viser at det er klart flertall for innføring av vigselsliturgi for likekjønnede. Kirkerådet bestemmer at saken skal opp på Kirkemøtet i april 2016.
Oktober 2015: Bispemøtet, som er delt på midten i dette spørsmålet, går inn for at Kirkemøtet vedtar en vigselsliturgi for likekjønnede par.
11. april 2016: Kirkemøtet vedtar med 88 av 116 stemmer å utarbeide en liturgi for vigsel av likekjønnede. Liturgiarbeidet settes i gang umiddelbart, og den ferdige liturgien forventes å bli vedtatt på Kirkemøtet i januar 2017-
Kilder: kirken.no, Vårt Lands arkiv, Wikipedia
Saken er oppdatert flere ganger, senest høsten 2016.