Han tok over jobben som prest i Balsfjord

Torstein Lalim, tok over som prest i Balsfjord i Troms etter at Børre Knudsen ble avsatt i 1984.

LES OGSÅ: Børre Knudsen er død

– Børre Knudsen ble avsatt som prest i Balsfjord i en høyesterettsdom i 1983. Han hadde selv bedt om rettssak for å prøve abortoven mot Grunnloven. Han tenkte nok at han ville vinne den kampen, at opplyste dommere måtte skjønne at retten til selvbestemt abort var i strid med Grunnloven. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten og i høyesterett. Ingen ville fylle posten som han da måtte forlate. Jeg overtok siden biskopen ba meg om det.

LES OGSÅ: Den ubøyelige presten

– Hvordan var det å overta?

– Det var en krevende oppgave, og det var mange som mente det var galt av meg, at jeg dolket Børre Knudsen i ryggen. Det mente han kanskje selv og. Jeg hadde fått det oppdraget, og følte at jeg måtte ta hensyn til at det her var en menighet i Troms som stod uten prest.

LES OGSÅ: Forfatter: Børre tapte abortsaken, men gjorde stor forskjell i mange menneskers liv

– Hvordan ble du mottatt?

– Jeg ble veldig godt mottatt av de som ønsket forandring, som var lei av aksjonene Børre Knudsen hadde holdt på med de siste årene. Samtidig ble jeg møtt på en reservert måte av de som hadde støttet Knudsen.

LES OGSÅ: «Norsk kristenliv hadde vært atskillig fattigere uten Børre Knudsen»

– Var det noe særegent ved menigheten?

– Nei. Jeg holdt på å si tvert imot. Men i utkant-Norge blir prest og menighet sveiset sammen i et skjebnefellesskap. Du kan ikke gå i nabomenigheten, eller be om en annen prest. Man er utlevert til hverandre på godt og vondt. Børre Knudsen var en veldig samvittighetsfull og arbeidsom prest, som virket i Balsfjord i mange år. Han var kapellan fra 1968, sokneprest fra 1971 til han ble avsatt i 1984. Men ved siden av den vanlige prestetjenesten, hadde han dette veldig sterke etiske engasjementet mot selvbest abort. Og han brukte utradisjonelle virkemidler. Både ved å lyse kongen i bann og ved å nedlegge den statlige delen av sitt embete. Dermed nektet han å føre fødselsregister, å åpne statspost og foreta vielser, for eksempel.

LES OGSÅ: Jeg er blitt spart for bitterheten

– Hva er ditt sterkeste minne knyttet til Knudsen?

– Det er faktisk foreviget først på TV, siden på film. Det ble gitt ut en dokumentar om Børre nå i vår, «En prest og en plage». Den går faktisk på TV på tirsdag. Der er jeg med på noen av snuttene fra historisk arkiv, blant annet fra da jeg overtok som prest. Det jeg husker aller best er den første turen til Balsfjord. Da møtte jeg ham i Balsfjord kirke. Han tok høflig imot meg, men ga uttrykk for at han ikke var særlig glad for at jeg kom. Selve innsettelsesdagen var 20. mai 1984. Biskopen i Nord Hålogaland kom og innsatte meg, og Børre Knudsen og «Kosten», altså pianisten, toget ut like etter at jeg ble innsatt. Det er nok de sterkeste minnene som knytter seg til den striden. Men jeg har mange gode private minner fra de fire årene der. Knutsen hadde jeg ikke så mye med å gjøre.

– Bevissthet nå og da?

– Nå har det gått såpass mange år. Og det skjedde enda sterkere ting etterpå, da han begynte med dokker, ketsjupaksjoner ved abortklinikker. Jeg tror nok folk flest forbinder ham med enda mer rabiate aksjoner enn det han hadde mens han var prest i Balsfjord.