‘Gode ord fra presten og veldig betryggende’

Mandag kveld lød tonene fra en saksofon over militærleiren Evjemoen i Aust-Agder. Saksofonen gjorde nytte som kirkeklokker før kveldens feltgudstjeneste. Klokken 21:30 åpnet feltprestene Knut Holm og John Bjerkeli gudstjenesten. I overkant av 600 personer var til stede, alle en del av Forsvarets opplegg og seleksjon (Fos). Fos er et tre ukers langt opptak til lederutdanningene i Forsvaret, og krevende både fysisk og mentalt.

– Opplegget her er veldig heseblesende, og deltakerne hadde hatt en lang dag med aktiviteter. Tilbudet om feltgudstjeneste går ut til alle. Og de kommer, noe som er kjempetrivelig. Mange sier det er et kjærkomment avbrekk, og at de mener det er positivt å ha muligheten, sier Bjerkeli.

LES OGSÅ: Soldatar skrotar fellesbønn

Legger til rette. I løpet av de 16 årene Bjerkeli har vært feltprest, har han aldri opplevd at noen av soldatene ikke vil være med på feltgudstjeneste.

– Jeg tror det handler om at vi legger det veldig til rette for de som kommer. Vi er bevisste på målgruppa, og mitt ønske er å gi noe til alle – uavhengig av ståsted. Samtidig skal det være tydelig at jeg er prest og har et budskap, sier Bjerkeli.

Feltpresten sier han får mange tilbakemeldinger etter gudstjenestene, og at mange er positive selv om de ikke er kristne.

– Jeg får mange tilbakemeldinger av typen «den var utrolig bra, den seremonien. Og jeg er ikke kristen, altså». Andre forteller meg at de har fått høre fra andre som har vært igjennom Fos tidligere at feltgudstjenestene var det beste med hele Fos, sier han.

LES OGSÅ: Forsvaret vil ha feltimamer og felthumanetikere

Krever nøytrale samlinger. I forrige måned ble Tillitsmannsordningen i Forsvaret enige om et vedtak der de krever at Forsvaret ikke legger opp til religions- og livssynsknyttede aktiviteter der den enkelte aktivt må signalisere at han eller hun ikke ønsker å delta.

– Vi krever at feltgudstjenester skal bli erstattet av en livssynsnøytral seremoni. Det betyr ikke at det skal bli slutt på feltgudstjenester, men at feltgudstjenester ikke skal være hovedsamlingen. De som ønsker feltgudstjeneste skal likevel kunne oppsøke det, sa soldat og landstillitsvalgt Grunde Almeland til Vårt Land i juni.

Bjerkeli har ingen tro på at det er hensiktsmessig å gjøre feltgudstjenestene mindre fremtredende i Forsvaret.

– Jeg forstår ikke hvorfor de vil gjøre disse endringene når de aller fleste ønsker feltgudstjenestene. Det er ikke noe poeng å redusere det folk faktisk ønsker til et minimum. Å redusere rollen til feltgudstjenestene, tenker jeg er ikke å ta soldatene på alvor, sier Bjerkeli.

Likte gudstjenesten. Kristine Gudim (19) deltok på feltgudstjenesten. Hun syntes det var fint å kunne senke skuldrene og slappe av i en hektisk periode.

– Det ble et avbrekk, med avslappende og harmonisk musikk. Jeg er selv kristen, så for meg var det også fint at det var en gudstjeneste med preken fra en prest. Det var gode og veldig betryggende ord å høre, sier hun.

Gudim kan vanskelig se for seg at feltgudstjenesten kunne virke ekskluderende på noen.

– Det er selvfølgelig dumt hvis noen opplever det slik, men jeg mener det ikke var noe i den gudstjenesten som kunne virke støtende på andre religioner. Det virker som de er veldig bevisste på å legge til rette for de som ikke er kristne. Feltgudstjenesten var veldig fin, og det tror jeg alle synes, sier hun.

– Ikke ekskluderende. Vetle Hegge (19) deltok også på gudstjenesten. Han er ikke kristen, men beskriver arrangementet med to prester, liturgi og preken som «utrolig flott, avslappende og fint».

– Jeg mener feltgudstjenesten ikke er ekskluderende. Jeg deltok fordi det er en fin tradisjon i Forsvaret. Du kan jo godt si at for meg som ikke-kristen ble det mest som en konsert og en fin oppmuntringstale, men det er jo ikke negativt. Man blir litt sliten av dette opplegget vi er med på, så gudstjenesten var en god opplevelse, sier han.

Han mener det at feltgudstjenestene er frivillige er et viktig argument for å beholde de som hovedarrangement.

– Den som ville, kunne bare slappe av et annet sted. Det ville ikke vært noe problem. Samtidig har prestene sagt at de ønsker å samarbeide med andre trossamfunn, og de er åpenbart bevisste på at gudstjenestene ikke skal virke ekskluderende. Det er tydelig at de er inne i en prosess, sier Hegge.