Frikirkeleder ut mot egen samlivsveiledning

I Frikirkens temahefte «Mann og kvinne» listes mannlige og kvinnelige egenskaper opp. – Patetisk, mener en av dem som har signert forordet.

Feminitet kjennetegnes av omsorg, barmhjertighet og sans for skjønnhet, mens maskulinitet kjennetegnes av målrettethet, styrke og besluttsomhet, heter det i en studiebok som Frikirken nå utgir.

«Den politisk korrekte likestillingsideologien», «unisex-samfunnet» og moderne feminisme får det glatte lag i temaheftet «Mann og kvinne».

Men nestlederen i kirkesamfunnets landsstyre, pastor Leif Gunnar Sandvand, tar avstand fra mye av heftets budskap.

Ikke godt. – Jeg synes ikke dette er et godt utgangspunkt til en bred drøfting i vår kirke om hvordan Bibelens ord om mann og kvinne skal forstås i vår tid, sier nestleder Leif Gunnar Sandvand i synodestyret.

«En av forutsetningene for dette arbeidet er erkjennelsen av at det finnes noe genuint maskulint og feminint», skriver arbeidsgruppa bestående av Kari-Lisbeth Kjus, Else Aurlien Johnsen og Jan Gossner i innledningen til boka.

Men i forordet går synodestyret – det nasjonale lederskapet i Den Evangelisk Frikirke – langt i å fraskrive seg ansvaret for dette innspillet.

Egen regning. Her skriver synodestyret at boka «inneholder de kjente og mer ukjente synspunkter», og at «disse står for de respektive forfatteres egen regning, og at det i Synodestyret er ulike meninger til synspunktene som hevdes».

Synodemøtet – Frikirkens landsmøte – åpnet i 2005 for ordinasjon av kvinner. Men siste ord er ikke sagt om kvinners funksjoner i menigheter og kirkesamfunn. Som en del av den videre prosess ble synodestyret gitt i ansvar «å legge til rette for at hele Frikirken fortsetter å arbeide med spørsmålet om på hvilken måte vi skal forstå Bibelens ord om mann og kvinne i vår tid». På dette grunnlag nedsatte synodestyret en arbeidsgruppe for å legge til rette for en bred prosess om dette temaet.

Bredt nok? – Er temaheftet «Mann og kvinne» et godt utgangspunkt for en slik bred prosess i kirkesamfunnet?

– Nei, jeg synes ikke det. At synodestyret må skrive et slikt forord som vi gjør, viser at dette heftet ikke er et godt utgangspunkt for samtale. Provokasjon kan naturligvis gi energi til samtale, og slik sett kan nok dette heftet skape engasjement i kirkesamfunnet vårt, svarer Sandvand.

Han har vært en forkjemper for vedtaket om å åpne for ordinasjon av kvinner i Frikirken. Og han synes at underordningsteologi gjennomsyrer heftet som nå er utsendt til Frikirkens menigheter.

– Mitt utgangspunkt er at vi skal underordne oss hverandre, i ærefrykt for Kristus. Generelt vil jeg si at jeg har inntrykk av at det er noen underordningsteologer – de er riktignok ikke veldig mange – som er relativt frimodige når de snakker om kvinnens underordning under mannen, men som selv ikke står i fremste rekke når det gjelder å underordne seg andre.

– Hvem er det du sikter mot?

– Nei, dette er et generelt synspunkt, svarer Sandvand.

Kjønnsskjema. I boka settes menns og kvinners egenskaper inn i et skjema som vektlegger mannens styrke og besluttsomhet, mens kvinners omsorgsevne og empati fremheves.

I dette skjemaet blir det pekt på sunne og usunne/ødelagte former for både feminitet og maskulinitet.

«Macho» eller »dott». Her heter det at «den falne maskulinitet kjennetegnes av macho-mannen (penger, sex og makt) eller den utydelige «dotten».

Og «den falne feminitet preges av en uselvstendighet som søker å leve sitt liv gjennom andre, enten ved å legge seg under, ved å styre andre gjennom sex-appeal, manipulering og kontroll».

– Hva synes du om grepet med et slikt kjønnsskjema, Leif Gunnar Sandvand?

– Det er et eksempel på hvor galt dette kan bli. En slik skjematisk presentasjon blir rett og slett for patetisk, synes nestformannen i synodestyret.

I heftet understreker de tre komitémedlemmene at deres utgangspunkt er at forskjellen faktisk finnes, «fordi Gud skapte oss til menn og kvinner»:

Gudgitte forskjeller. «En av forutsetningene for dette arbeidet er erkjennelsen av at det finnes noe genuint maskulint og feminint. Mange trekker dette i tvil i den vestlige kulturen. De vil holde fram at de tror kjønnsforskjeller er miljøbasert. Men det er også mange stemmer som igjen vil trekke fram at det finnes grunnleggende, medfødte og gudgitte forskjeller på hvordan menn og kvinner fungerer.»

Videre heter det:

«Det ble skapt en mann og en kvinne. Mannen trenger kvinnen og kvinnen trenger mannen. Vi er skapt til fellesskap. Mannen trengte en ‹medhjelp› eller ‹livshjelp›. Det betyr her en som utfyller, kompletterer og gjør hel. En som tilsvarer en selv, som hånd i hanske. Eva er Guds feminine hjelp for Adam. På samme måte som Adam er Evas maskuline hjelp.»

Politisk korrekt. Jan Gossner, mangeårig pastor i Kristiansand frikirke og nå rektor ved Høgskolen i Staffeldtsgate, skriver at kirken i noen perioder har tilpasset seg samtidens autoritære maktstruktur og blitt herskere i stedet for tjenere:

«Bibelens ord om mann og kvinne, særlig den apostoliske undervisning i de såkalte hustavlene (for eksempel Efeserbrevets 5,22-6,9) er blitt misbrukt til å legitimere dette. Noen mener at vi derfor må se bort fra disse bibelavsnittene og bare bygge på steder som hevder likeverd (3,28) og tolke dem i tråd med tidens krav om likestilling (forstått som lik funksjon).»

Det mener ikke Gossner. Han går ut mot at «den politisk korrekte likestillingsideologien nå er blitt rådende i samfunnet», og mot at kirken «stiller opp og gir teologisk legitimitet til utviklingen».

«Men var det slik at de første kristne tilpasset seg sin tid, eller var de en motkultur?» spør Gossner.