Betlehems kristne føler seg glemt

De få kristne som blir igjen i byen kjemper for å bli sett mens de tviholder på håpet.

I begynnelsen av det forrige århundret var det 20 prosent kristne på Vestbredden og i Gaza. I dag er det om lag 2 prosent igjen.

De trenger all mulig støtte, sier Asle Dingstad, forlagssjef i Luther forlag.

Han var nylig i Betlehem sammen med en gruppe fra Betlehems vennskapsby Sarpsborg. De palestinske kristne han møtte, ytret et sterkt kristent håp og en steil vilje til å overleve dagens utrygge situasjon.

De viser at det kristne håpet har bærekraft, også i umulige situasjoner.

Levende, ikke døde. Turist- næringen er blitt en svært viktig inntektskilde for innbyggerne i Betlehem. Men turister får streng beskjed av guider om ikke å ta kontakt med lokal- befolkningen.

Mange nordmenn besøker de døde steinene. De palestinske kristne spør seg selv: Har de glemt oss, vi som er de levende steinene? forteller Dingstad.

Neglisjert. Luther forlag har gitt ut en bok der dagens palestinske kristne har levert betraktninger over bibeltekster fra kirkeåret i advent og jul.

Vår største utfordring som kristne på det nåværende tidspunkt er å overleve på tross av situasjonen, å overleve i vårt eget hjemland Det hellige land, skriver Munther Isaac (29), lærer ved Betlehem Bible College, i boken Dingstad og redaktør Lars Petter Aamodt står bak.

Grunnlegger av og president ved Betlehem Bible College, Dr. Bishara E. Award (69), påpeker at de fortsatt kjenner nærhet til Jesus.

I en tid da de kristne i Betlehem og resten av de palestinske områdene føler seg glemt og neglisjert av verdenskirken, vet de likevel at Den store hyrden, Jesus Kristus, ikke har overgitt dem.

Ydmykende. Den åtte meter høye betongmuren som omgir Betlehem frarøver mennesker muligheten til å reise fritt rundt i området når de selv ønsker det. Isaac, som er utdannet sivilingeniør og har tre års teologistudier, måtte gjennom en tøff reise hver eneste dag som student.

Å vente i timevis i solsteken på et checkpoint er en utrolig frustrerende og ydmykende opplevelse. Jeg pleide å be Gud bevare meg fra å hate de israelske soldatene fordi jeg visste at et slikt hat bare ville skade meg selv.

Dingstad har også opplevd kaoset ved checkpoint i Betlehem.

Vi så en gammel bestemor komme seg gjennom to sluser, hun bar på en baby. Hun skulle fornye passet. Ved den tredje slusen ble hun brutalt avvist av soldatene. Vi hørte og så hennes fortvilte gråt.

Møttes først nå. Palestinske kristne er svært glade for de initiativene som kommer fra kristne brødre og søstre i andre land, ifølge Dingstad. Han forteller at de kristne i Betlehem dessuten har levd så isolert fra hverandre at mange av dem ikke hadde møttes før vennskapsgruppen i Sarpsborg tok initiativ til et økumenisk møte for kristne i Betlehem nå i desember.

Kanskje var det møtet begynnelsen på kontakt på tvers mellom menigheter, slik at de får et felles vitnesbyrd inn i det moderne Betlehem, undrer Dingstad.