Nyheter

– «Voldtektssanger» synges ikke om 15–20 år

Rasisme og hets av seksuelle minoriteter aksepteres ikke av fotballsupportere. Også kjønnsdiskriminering er på vei ut, mener idrettssosiolog.

Med blogginnlegget «Med hilsen fra en tribunehore» kastet Mina Finstad Berg inn en brannfakkel i debatten om tribunekulturen på norske fotballarenaer.

«Som kvinne og supporter er jeg blitt blasert nok med tida til å tåle mye. 'Å voldta deres horer' blir i meste laget», skrev Finstad Berg, og siktet til en sang sunget av Vålerengas supporterklubb Klanen.

LES OGSÅ: Unngår fotballtribunen etter voldtektssang

Vil forsvinne

Førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU, Arve Hjelseth, har forsket på publikumskultur og fotballsupportere. Han mener det er helt åpenbart at fotballsupporterne har en relativt dårlig sak når det gjelder sanger som den Finstad Berg reagerte på.

– Retten til å tolke må ligge litt hos mottakeren. Hvis Vålerenga-supportere synger at Lillestrøm-fansen er bønder, så er det åpenbart løgn og bedrag det også, men det ligger innenfor det tolkningsmangfoldet som andre supportere mener er akseptabelt. Men du kommer fort i trøbbel når du diskriminerer kjønn, seksuelle minoriteter og rase, sier Hjelseth.

– Dette er nok noe som på sikt vil forsvinne. Jeg tror ikke sånne sanger synges om 15-20 år.

Hjelseth mener at det er en viss disiplinering i supportermiljøene. Rasisme er offisielt bannlyst og hets av seksuelle minoriteter er på vei til å bli det.

- Og på samme måte vil gruppehets på bakgrunn av kjønn bli stadig mer uglesett, sier Hjelseth.

Mina Finstad Berg er aktiv fotballsupporter, noe Hjelseth mener gjør at kritikken hennes slår mer enn kritikken som fra tid til annen kommer fra akademikere utenfor fotballmiljøet.

- For en tid tilbake var det en med relativt mye utdannelse og lønn som hisset seg opp over at fotballsupportere sang at de hatet hverandre. Men det preller av på supporterne fordi det er så åpenbart at de ikke skjønner hva slags rammer sånne utsagn kommer innenfor. Men når kritikken da kommer innenfra og i tillegg er et ganske åpenbart poeng, uansett hvordan man tolker denne teksten, så vil det på sikt kunne virke. Selv om det i første omgang vil føre til avvisning, fastslår Hjelseth.

Bakgrunn fra hvit arbeiderklasse

Bakgrunnen for den røffe tonen på tribunen må vi tilbake til tidlig 90-tall for å finne, forteller Hjelseth. Det var da den organiserte supporterkulturen fikk fotfeste i Norge. I Vålerengas tilfelle var det hvit arbeideklasseungdom fra Oslo Øst som definerte seg som annerledes enn sossene fra vestkanten. De var fra byen, og de lagde seg et rollespill om at de var enkle, vulgære fyrer med engasjement. De foraktet dannet tale og akademikere.

– Etter hvert som supportermiljøene åpnet seg mer opp på midten av 90-årene så skulle man tro at denne tonen ble tonet ned. Man ville tro at akademikere og kvinner som kom til supporterfeltet ville forkaste denne tonen og erstatte den med noe mer moderne og sivilisert. Men det motsatte har skjedd. De som har kommet til har oppført seg som hvite arbeiderklassemenn, påpeker Hjelseth.

– Jeg som akademiker foretrekker rødvin fremfor øl, men når jeg ser engelsk fotball på pub drikker jeg øl. Da skal du være en del av gutta.

LES OGSÅ: – Dette liker vi overhodet ikke

Han påpeker at deler av denne kulturen har fått overleve, noe som gjør at medlemmer av Klanen, på tross av høy inntekt og god utdannelse, kan synge at de er «tapre soldater som aldri har bodd på noe slott».

- Det henger sammen med en kulturell trend, «New-laddism», som kommer fra England. I 90-årene begynte hvit middelklasseungdom å leke med arbeideklassesymbolikk. De kunne også være enkle sjeler. Pondus-universet er et uttrykk for denne trenden.

– Men er denne identiteten litt kvinnefiendtlig?

– Den er ikke kvinnefiendtlig, men den er basert på tradisjonell maskulinitet som ikke nøler med å kommentere jenters utseende, som er røff i omgangsformen. Den er nok basert i veldig stor grad på at kvinner ikke er tilstede. Det skaper jo åpenbart utfordringer når 20–30 prosent av de som er aktivt med i supportermiljøene er kvinner. Det har nok i ganske stor grad betydd at kvinner har måttet delta på menns premisser, sier Hjelseth.

– Det er ikke kvinnefiendtlig, men det er den tonen menn anlegger om kvinner når kvinner ikke er tilstede.

– Supportere skal ha enkelt språk

- Er det det økende tilsiget av kvinnelige supportere som gjør at du tror at den typen sanger vi snakker om, vil forsvinne etter hvert?

– Jeg tror det kan ha en langsiktig effekt. Hvis 40–50 prosent faktisk er kvinner, så vi en del av tonen være meningsløs eller kontraproduktiv. Men dette er knyttet til en spesiell sang. Jeg tror ikke kvinner har noe imot den røffe og vulgære tonen som hersker blant fotballsupportere generelt. Den tror jeg blir videreført. For selv om man snakker om enkeltting som man bør kvitte seg med, slik man kvittet seg med rasisme, så er det viktig for supporterkulturen å ikke være mors beste barn. Man skal tøye grenser og man skal kunne uttrykke seg på relativt udannede måter. Det er viktig å ha med seg apropos det jeg nevnte tidligere at enkelte reagerer på at fotballsupportere snakker om å hate. Sånn skal det være og sånn snakker du når du har et enkelt språk. Og det skal man som fotballsupporter ha også.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter