Vil velge bort RLE om faget bytter navn

– Tenk deg at samfunnsfag skulle­ skifte navn til «sosialisme og andre politiske systemer». Selv om læreplanen ikke ble vesentlig endret, ville ikke mange umiddelbart føle at dette faget ikke er for dem? spør Per Anders Aas.

Han hører til fagmiljøet ved Høgskolen i Oslo og Akerhus (HiOA) som ville vite om forslaget om å endre skolefaget RLE til KRLE kunne bli et hinder for rekrutteringen. Svarene viser at en av tre av elevene ville valgt bort faget hvis det får en ekstra K.

LES OGSÅ: Kristen K stoppes ikke av protester

K-motstand

Faget er i dag et av de mest populære valgfagene på HiOA. Undersøkelsen tyder på at studentstrømmen kan komme til å snu. To tredjedeler av dagens RLE-studenter på grunnskole­lærerutdanningen svarte på ­undersøkelsen, som ble gjennomført nå i februar.

Elevene begrunner sin K-motstand blant annet slik:

«Jeg ville ikke gitt det en tanke en gang hvis faget het KRLE».

«Fra praksis har jeg inntrykk av at mange elever i grunnskolen er negative til endringen»

«At det skal bli mer kristendom gjør at tiden som brukes på de andre religionene minskes. Det er helt på trynet».

– Er det ikke nettopp deres ansvar å kommunisere at det er snakk om én bokstav, ikke store­ endringer i innholdet, ­Robert ­Kvalvaag?

– Absolutt. Det blir små endringer. Men dette oppfattes av en del studenter annerledes. De ser på dette med bokstaven K som noe som signaliserer mer K og mindre RLE, sier Kvalvaag som er førstelektor i RLE ved HiOA.

LES OGSÅ: Human-Etisk Forbund ber KrF trekke religionsfagforslag

Skeptisk til symboleffekt

I kantinen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sitter ­lærerstudentene Mads Birke­land, Kimberley Sandberg, Lise Solbakken Jørgensen og Caroline Høier. De er blant de 36 prosentene som i den ferske ­undersøkelsen ved HiOA svarte at de ikke ville valgt RLE-faget dersom navnet endres til KRLE.

– Kristendom er et viktig fag, men forslaget gjør at vi går tilbake i tid, sier Lise Solbakken Jørgensen.

Medstudent Caroline Høier er enig.

– Bokstaven «K» er symbolsk veldig uheldig. Det er kunstig å innføre en prosentgrense på andelen av undervisningen som skal gå med til kristendom, sier hun.

Trenger økt kunnskap

De fire studentene frykter at de foreslåtte endringene vil støte bort elever med et annet livssyn.

– Endringen fremmer ikke kulturelt mangfold. I Oslo-skolen er det spesielt mange elever som identifiserer seg med islam. Det blir derfor feil å vektlegge en bestemt religion i større grad enn andre. Jeg frykter det kan føre til at flere elever søker om fritak fra faget, sier Høier.

LES OGSÅ: Ap: Putt kristen K i skuffen

Jørgensen mener det er viktig å behandle religionene likt i undervisningen.

– Det er mye hat knyttet til religion i samfunnet. Det kan stoppes hvis man får mer kunnskap om de ulike religionene, men ikke hvis vektleggingen av kristendom går på bekostning av de andre religionene.

– Vil få betydning

De fire studentene er overrasket over at ikke en større­ andel av studentene svarte nei. Samtidig er de overrasket over at læreren deres, Robert Kvalvaag, mener at endringen bare fører til «små endringer».

– Det er nok litt underkommunisert at fordelingen i ­undervisningen ikke vil endre seg, sier Høier.

Likevel mener Jørgensen at navnskiftet vil få betydning.

– En firedeling vil bety at kristendommen går inn i en egen bolk, som er ved siden av religion.

Vil peke på likheter

Som framtidig lærer har hun planen klar dersom endringen blir innført.

– Jeg ville dratt andre religioner inn i bolken med kristendom, og pekt på likhetstrekk framfor forskjeller. For eksempel er jødedommen relevant i det gamle testamentet, og Jesus er en profet i Islam.

– Oppleves fremmed

Forslaget om å endre RLE til Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) er nedfelt i samarbeidserklæringen mellom regjeringspartiene og KrF. Som Vårt Land fortalte i januar har et samlet fagmiljø sagt nei til K-en. På HiOA kaller førsteamanuensis Per ­Anders Aas det «alarmerende»­ at elevene­ vil velge vekk faget om navnet­ endres.

– Selv om faget formelt sett skal være like objektivt og nøytralt som i dag, opplever studentene faget dermed som mindre objektivt og nøytralt.

LES OGSÅ: Rungende nei til KRLE

Aas tror også prosentdiskusjonen har vært uheldig. KrF og ­regjeringspartiene ble først enige om at KRLE faget skulle inneholde «minst 55 prosent kristendom.» Formulering ble til slutt at «omlag halvparten» av faget skal være kristendom. Diskusjonen har bidratt til å svekke oppfatningen av faget, tror Aas. Han påpeker at det er vanskelig å måle undervisning på denne måten i denne type fag, og mener KrF og regjeringspartiene er i ferd med å gjøre seg selv en bjørnetjeneste.

– De ønsker å styrke kristendomsdelen i RLE-faget. Men forslagene deres virker mot sin hensikt, sier han.

Taper

En undersøkelse fra i fjor konkluderte med at RLE-faget er blitt en av de største ­taperne i forbindelse med ­omleggingen av lærerutdanningen i 2010. Da ble religion og livssyn som fag ikke lenger obligatorisk for fremtidige lærere.

LES OGSÅ: – RLE-faget er på vikende front

Siden da har antallet avlagte eksamener og gjennomførte kurs i RLE-faget i grunnskolelærerutdanningen blitt halvert, viste forskningen til Kåre Fuglseth og Åge Schanke. Undersøkelsen viste at studentenes egne preferanser, utdanningspolitikken og lærestedenes prioriteringer påvirket fagets popularitet.

– Hva har navnet å si?

– Det gikk vi ikke inn i. Men hvorvidt studentene velger, har å gjøre med måten det presenteres på. Jeg er redd for at konfliktene som har vært rundt faget vekkes til live igjen med K-debatten. Da kan det bli negativt for fagets stilling på sikt, sier Fuglseth som er professor ved Universitetet i Nordland.

–  RLE-navnet har virket ­åpnende, og førte til ro rundt faget. Det er ikke «ulogisk» å legge til en K, siden kristendommen har prioritet, men når man tar K-en inn, trigges den gamle motstanden, tror han.

Følg oss på Facebook og Twitter!