Veldedige pengebinger eser ut

– Med økt kapital vil stiftelser få større oppmerksomhet, og vi vil se mer rikdom på jakt etter gode formål, sier Kristin Clemet i Civita til Mandag Morgen.

Forvalter mange milliarder. Mandag Morgen har kartlagt hvordan stadig flere milliarder strømmer inn i norske stiftelser. På papiret var egenkapitalen på 83 milliarder i 2010, en økning på 33 milliarder fra 2005. Ifølge Rune Timberlid i Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter norske stiftelser trolig nå reelt et par hundre milliarder kroner.

Mellom 30 og 40 prosent av de norske stiftelsene er såkalt pengeutdelende stiftelser. Lotteri- og stiftelsestilsynet starter nå et arbeid for å kartlegge hvor store midler som tilfaller allmennyttige formål.

Milliardgave. Ifølge en forskningsrapport fra i forfjor delte norske pengeutdelende stiftelser i 2009 ut 1,1 milliarder kroner. Mange av pengene gikk til sosiale og kulturelle formål. Her er det snakk om midler til alt museumspåbygg til speiderkanoer.

Norges største stiftelse, Gjensidigestiftelsen, som eier 60 prosent av Gjensidige Forsikring, har de siste fire årene tildelt i alt 640 millioner kroner til vel 2.500 prosjekter. Utdelingene har skjedd med formålet å fremme trygghet og helse.

Samtidig har bankfusjoner de siste årene brakt fram en lang rekke sparebankstiftelser. Disse stiftelsene skal fremme de fusjonerte bankenes fortsatte forankring i sine nærområder. Et titalls av disse stiftelsene deler også ut millioner til lokale tiltak.

Særlig gavene fra denne siste kategorien stiftelser, begynner nå å bli lagt merke til hos norske, frivillige organisasjoner.

Ny finansieringsmuskel.– Frivillig sektor har helt klart merket sparebanksstiftelsenes framvekst. De utgjør rett og slett en ny, potensiell finansieringsmuskel, sier generalsekretær Birgitte Brekke i paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge.

Hun sier det egentlig først de siste to årene har gått opp for frivilligheten hvilken mulighet som ligger i midler fra sparebankstiftelsene. Etableringen av slike stiftelser skjøt fart etter en lovendring i 2009.

– Det positive med dem er at de henvender seg til hele bredden av frivilligheten, og går helt ned på lokalt nivå, sier Brekke.

– Samtidig er det en utfordring at både stiftelsene og det offentlige helst finansierer prosjekter, ikke daglig drift. For frivillig sektor er ikke det nok. Vi trenger noen som kan betale for folkene som skal tenke og drifte ut disse prosjektene også, legger hun til.

Brekke sier organisasjonene nå ønsker å komme i dialog med sparebanksstiftelsene om dette problemet.

Samfunnsdebatten. Også i samfunnsbildet gjør stiftelsene seg synlige. Et utpreget eksempel er Institusjonen Fritt Ord som hvert år deler ut den prestisjetunge prisen med samme navn, og som i 2007 opprettet det nå landskjente Litteraturhuset i Oslo. Litteraturhuset er for øvrig også organisert som en stiftelse.