Nyheter

Uenige om Fjordman-støtte, men samlet i uro over ytre høyre

Jahn-Otto Johansen og Georg Fredrik Rieber-Mohn er uenige om pengestøtte til bloggeren Fjordman. Begge blir urolige av Europas økende ekstremisme.

De har kjent hverandre lenge og har begge vært tunge stemmer i samfunnsdebatten. Jahn Otto Johansen har sagt ja til å ta en diskusjon med Georg Fredrik Rieber-Mohn, som de siste dagene har måttet svare på hvorfor han som styreleder for Fritt Ord har vært med på å innvilge 75.000 kroner til bokprosjektet til den omstridte bloggeren Fjordman, Peder Nøstvold Jensen.

Stedet er bibliotekbaren på Hotel Bristol i Oslo, og journalist og forfatter Jahn Otto Johansen er sterkt i tvil om Fjordmans bokprosjekt er verd å støtte. Han har i mange år jobbet i kommunistiske diktaturer og kaller seg ytringsfrihetsfundamentalist. Han understreker at Fritt Ord er en privat institusjon som må gjøre hva den vil. Men:

– Intellektuelt synes jeg at Fjordman er en neandertaler og politisk sett en idiot. Han er ikke betydningsfull. Selv om jeg betrakter ham som det, skal man ikke forby slike å ytre seg. Jeg mener at man skal gå veldig langt i et samfunn i å slippe til avskyelige synspunkter og holdninger som er aldeles forferdelige. Om man hadde forbydd Fjordman å komme til orde, ville man gjort ham til martyr, som er noe av det dummeste man kunne gjøre. Men mitt spørsmål er om det er alt som fortjener å støttes. Det som må være utslagsgivende, er om dette holder mål, sier Johansen.

Han tror vi i et land som Norge tar ytringsfriheten som en selvfølge.

– Hvor avgjørende ytringsfriheten er, forstår man mye bedre i den type land som jeg har jobbet største delen av mitt liv, i kommunistiske diktaturer. Hvis du setter grenser for ytringsfriheten i den gode saks tjeneste, lammer du nesten all fri debatt til slutt. Det lammer også tenkning og forskning.

Norges nest mest forhatte. Jensens bok har foreløpig tittelen «Vitne til galskap» og skal fortelle hvordan det har vært å være «den nest mest forhatte nordmann i 2011». I utgangspunktet var prosjektet noe Fritt Ord så det naturlig å innvilge støtte til, ut fra prosjektbeskrivelse og teksteksempler. Men så var det bloggene som Fjordman hadde skrevet. Fritt Ord fikk tak i dem.

– Det var meget sterke ting, sier Rieber-Mohn.

Han beskriver kjernen i Fjordmans «avskyelige synspunkter» slik:

• at muslimer i hele den vestlige verden bør deporteres dit de kom fra.

• at vestlige politikere som tillot den muslimske innvandringen, er forrædere mot vår sivilisasjon.

• at vi står foran et sivilisasjonssammenbrudd og er i en borgerkrigslignende tilstand.

• at folket bør få våpenopplæring.

Disse synspunktene var ikke uttrykt i materialet som Jensen hadde sendt. Fritt Ord-styret hadde særlig to bekymringer: At Fritt Ord som en uavhengig ytringsfrihetsstiftelse skulle tas til inntekt for å støtte så ekstreme synspunkter som Jensen hadde blogget. Det andre var Norges nasjonale traume etter 22. juli, og at mennesker som sliter med sorg og store psykiske problemer kunne føle det krenkende at Jensen skulle få støtte.

Det som talte for, var å få fram Jensens syn i sin helhet og få en åpen debatt.

– Det vil kunne være nyttig. Vi må nesten kunne si at han har et behov for å ta til motmæle mot å bli det han selv skriver, den nest mest forhatte nordmann i 2011, sier Rieber-Mohn.

Styret var i tvil og hadde en lang diskusjon, men beslutningen ble til slutt enstemmig.

Mer enn roser. – Hva håper du kan komme ut av Jensens bok, Rieber-Mohn?

– Det tør jeg ikke si. Jeg har bare sett noen få utdrag. Men de temaene som skal tas opp, gjør at dette stoffet har offentlig interesse. Han skal skrive om rettssaken og Breiviks manifest hvor han er sitert, og vil si noe om hvor mye Breivik har forstått av Fjordmans og andres tanker. Han vil også ta opp måten norske medier har beskrevet Breivik-saken på, og synspunkter på tilregnelighetsspørsmålet.

Johansen har ikke store forhåpninger til Jensens bok, men gir en liten åpning.

– Hvis man ut av dette fikk en viktig, prinsipiell og ordentlig debatt i kjølvannet av 22/7 slik at vi kom noen skritt videre enn alt dette snakket om kjærlighet og roser, så er det veldig bra.

Johansen har hatt kontakt med pårørende fra tragedien på Utøya som er lei av roser og kjærlighet. Han synes vi skulle drøftet langt mer hva ekstremisme i alle former, både til ytterste venstre og ytterste høyre, kan føre til.

– Det blir jo drøftet. For eksempel har Øystein Sørensen og Bernt Hagtvet redigert en bok om høyreekstremisme der Breivik-saken inngår, sier Rieber-Mohn.

– Det burde preget mye mer av den offentlige debatt, sier Johansen.

Rieber-Mohn leder et utvalg som ser på tilregnelighet og rettspsykiatriens rolle i etterkant av 22. juli, og peker på det må debatteres mer. Han synes også det har vært for lite debatt om Utøya skal bygges opp igjen eller ikke.

– Hvorfor er det en selvfølge at vi skal ta Utøya tilbake som det ble sagt dagen etter? Det vil nok kunne diskuteres om det er riktig av hensyn til de avdødes minne. Jeg vil tro at mange pårørende føler det rart at stedet der deres barn ble gjenstand for en slik udåd og fryktelige opplevelser, ikke skal være et varig minnested. Jeg tror det ville skjedd i mange andre land.

Johansen synes ikke storsamfunn og kommuner har tatt alvorlig nok det å ta vare på hverandre etter 22. juli. Han har selv mistet en datter under helt andre omstendigheter, og vet hva det er å miste et barn.

– Disse foreldrene har mistet et barn under omstendigheter som er nesten umulig å sette seg inn i. Der er det veldig mye som står igjen.

Ulmer i Europa. At grensene for ytringsfrihet går ved oppfordringer til vold, er Rieber-Mohn og Johansen enige om, selv om de antyder at de ikke setter grensen der helt likt. Begge er bekymret for hva som skjer med Europa nå. Arbeidsledigheten øker og ekstremt tankegods kan få bedre grobunn i krisetidene.

Rieber-Mohn forteller en historie han hørte da han nylig var i Hellas, og som han regner som svært pålitelig. En person som til vanlig bor ute på halvøya Peloponnes og også har en leilighet i Aten, kom i vinter dit og fant at leiligheten var okkupert av 18 mørkhudede, illegale innvandrere. Personen ringte politiet og ba om hjelp. Politiet svarte at de måtte ha en rettskjennelse for å gå inn, og at dette kunne ta noen dager. Men så ga politiet ham et telefonnummer han kunne ringe, og sa at det kunne han gjøre fra politiet.

– Han ringte og fikk kontakt med noen som sier at de kommer øyeblikkelig og rydder opp. Så kom 8-10 snauskaller og ryddet leiligheten, rystet alle pengene av de stakkarene som bodde der til erstatning til huseieren og ga ham sitt visittkort.

De var representanter for det høyrefascistiske partiet i Hellas.

– Det farlige ved denne historien er forbindelsen mellom politiet og dette partiet som rydder opp før loven har fått fungere. Det er uhyggelig.

Johansen synes det er rart at utviklingen i Europa med store antall ungdommer som går inn i arbeidsledighet, ikke bekymrer mer.

– Vi vet hva det har ført til i Europas historie, sier han.

Våkner om natta. Johansen synes utviklingen er så skremmende at han noen ganger våkner om natta og setter seg til å tenke.

– Det Georg gir eksempler på her, er folk som i denne situasjonen utnytter fremmedhat, etnisitet, rasehat og alt dette som vi tross alt har vært relativt forskånet fra i Europa etter krigen, bortsett fra i Jugoslavia. Det ligger der helt latent. Som menneske og laksefisker, er jeg av natur uhelbredelig optimist. Men når det gjelder Europa i dag, er jeg pessimist. Dette er alvorlig og det er i grunnen bakgrunnsmusikken for dette vi har snakket om.

Rieber-Mohn understreker at han ikke er noen ekspert her, og vil ikke kalle seg pessimist.

– Men jeg er urolig over utviklingen. Når jeg hører eksempler som dette fra Hellas, er det foruroligende nettopp fordi krisen er bakgrunnen for disse partienes fremvekst. Det er et gammelt og velkjent fenomen fra Europa som har gitt seg stygge utslag tidligere i historien.

Rieber-Mohn tror EU-prosjektet er viktig i så måte, og tror at EU finner løsninger.

– Hadde ikke disse landene i Øst- og Sørøst-Europa vært medlemmer i EU og Nato, hadde vi allerede i dag opplevd mye mer djevelskap. Det lå latent under kommunismen, disse rasistiske, nasjonalistiske og etniske motsetningene. EU og Nato har dempet det. Såpass mye må til og med EU-motstandere i Norge kunne akseptere av fakta, sier Johansen.

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter