Tror press endrer biolov

– Vi må spørre: Hva kan vi egentlig forby, sier Per Nortvedt, professor og leder ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Bioteknologiloven revideres. 22. april diskuterer Bioteknologirådet om den delen av loven som omhandler fosterdiagnostikk bør endres.

Nortvedt frykter at konsekvensene av mer fosterdiagnostikk kan blir mer seleksjon, mindre mangfold og et menneskesyn der bare de friske og «normale» får overleve. Men han tror norsk lovgivning vil ha problemer med å stå i mot den teknologiske utviklingen over tid.

LES MER: Norske barn kan få fem foreldre

– Det er vanskelig å se hvordan utviklingen kan stoppes, når man i et liberalt samfunn har individuelle valgmuligheter i kombinasjon med en stadig ny teknologi for fosterdiagnostikk. Det er noe i denne teknologien som driver utviklingen fremover, sier Nortvedt.

Han peker blant annet på at det stadig blir lettere for nordmenn å kjøpe seg tjenester på private sykehus hjemme eller i utlandet. Individets friheter kan få konsekvenser for samfunnet.

– Det positive med utviklingen er at foreldrene får informasjon om fosteret tidligere og kan forberede seg på å få det barnet de venter. Men jeg er skeptisk til deler av etikken rundt dette.

LES OGSÅ: Kritiseres for eggdonasjons-forslag

Grensen i uke 12

Det kommer stadig nye metoder for fosterdiagnostikk. Det nyeste er en metode der legen tar en blodprøve av mor og finner fosterceller i hennes blod. Cellene kan DNA-testes slik at man blant annet kan se om fosteret har Downs syndrom.

Nå ønsker norske sykehus å ta i bruk denne metoden for kvinner over 38 år, som er aldersgrensen for at en kvinne automatisk tilbys fosterdiagnostikk.

Blodprøven av mor kan tas før 12. uke i svangerskapet, altså mens kvinnen fremdeles har rett til selvbestemt abort. Prøven usetter ikke moren eller barnet for noen risiko og er mer treffsikker enn prøvene som benyttes i dag. Både Danmark og Nederland har tatt i bruk prøven for kvinner over 38 år.

Dersom metoden med blodprøve av mor og DNA-test av fosterceller tillates til flere grupper er Nortvedt redd det vil endre hele abortsystemet med nemndbehandling.

– Jeg er for retten til selvbestemt abort, men en utvikling med tidlige diagnoser før 12. uke, som bekreftelse av at fosteret har Downs syndrom, kan føre til at disse barna sorteres vekk, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Behov for endring

Selv om Nortvedt mener det er kritiske sider ved utviklingen, mener han likevel den delen av loven som omhandler fosterdiagnostikk trenger endringer. Han peker spesielt på reguleringen av tidlig ultralyd, som kun tilbys av private klinikker. Men legene som utfører tidlig ultralyd har ikke lov til å stadfeste noen diagnose på fosteret. Dersom det oppdages tegn som kan tyde på at fosteret har en alvorlig sykdom eller avvik må den gravide henvises videre til fosterdiagnostikk.

– Dette er en merkelig ordning, og det er grunn til å tro at det er behov for endringer i loven. Man har forsøkt å skille mellom utredning og diagnostikk, men jeg tror ikke det fungerer i praksis, sier Nortvedt.

En studie fra NTNU publisert i 2012 fant nettopp at leger på ulike private klinikker tolker loven ulikt og at «skillet mellom undersøkelser på medisinsk indikasjon og fosterdiagnostikk praktiseres ikke konsekvent». Hvem som får tilbud om fosterdiagnostikk vil dermed variere etter som hvordan den enkelte legen som tare tidlig ultralyd tolker lovteksten.