Tror på teknologi i klimakampen

1. Hvor ser du løsninger eller utviklingstendenser som gir håp om at verden klarer togradersmålet?

2. Hva er det viktigste å gjøre i Norge nå?

Nikolai Astrup, Høyre: «Prisfall på sol og vind»

1. – Mye håp er å finne i ny teknologi som gjør fornybar energi mye mer konkurransedyktig. Prisene på vind og solenergi har falt dramatisk på kort tid. Batteri- og lagringsteknologi gjør fremskritt. Et annet eksempel er gjennomsiktige solcellepaneler som kan settes på vinduer. Spørsmålet er om framskrittene skjer raskt nok og i stort nok omfang. Et annet lyspunkt er at stadig flere land ser betydningen av å ta vare på regnskogen.

2. – Å fortsette omleggingen av transportsektoren, slik at vi bygger ut kollektivtransporten i og rundt de store byene, og legger til rette for at så mange som mulig sykler og går. Det blir også viktig å fortsette satsingen på miljøteknologi og bidra med arealplanlegging som gjør det enklere å leve uten bil, særlig i storbyene.

Oskar Grimstad, Frp: «Skifergass i USA»

1. – Et av de viktigste bidragene er skifergass i USA. Energi- og miljøkomiteen fikk se på et felt som Statoil driver i Philadelphia i USA. Bare der er det funnet ressurser som er 1,5 ganger så store som hele den norske sokkelen. Gass er en brobygger over til fornybarsamfunnet. Solceller blir mer og mer konkurransekraftige. Teknologiutvikling vil løse utfordringene i hovedsak. Kull er fremdeles altfor billig. Det må til en prising av karbon for at en skal gå bort fra det.

2. – I Norge er det er viktig at vi klarer å opprettholde og styrke andelen fornybar energi. Da må vi være effektive på konsesjonsbehandling slik at vi får benyttet oss av den grønne sertifikatordningen. Det er også viktig at vi får selge gass til Europa til erstatning for kull. Jeg mener at Norge som en av verdens store energinasjoner har en moralsk forpliktelse til å forske på nye energikilder som er fornybare og gir lavutslipp, og fortsatt være en energinasjon. Vi har betydelige ressurser å ta av, både til forskning, utvikling og til å bidra også på regnskogsida.

Eva Kristin Hansen, Ap: «Vi må bygge jernbane»

– Jeg ser flere grunner til å være optimistisk. Det er en rivende teknologiutvikling og mye positivt skjer på fornybarsektoren som jeg tror er veldig viktig hvis vi skal unngå å overstige togradersmålet. Det er også helt avgjørende å få til CO2-fangst og lagring.

– I Norge må vi ha en energipolitikk som satser mer på fornybart, og vi trenger en ganske stor omlegging av transportsektoren. Det er den sektoren som slipper ut mest CO2 i dag og potensialet for å kutte er stort. Det krever at vi må bygge ut kollektivtrafikk og jernbane, og det innebærer at vi må bruke mye penger på det.

Ola Elvestuen, V: «Klimaspørsmålene mobiliserer bredere»

1. – Et lyspunkt er at det nå mobiliseres bredere. Flere store aktører begynner å se hvilken oppgave de står overfor og handle deretter. Klimamarsjen som samlet 300.000-400.000 mennesker er med på å bygge opp en mobilisering hos den enkelte. I USA er delstatsnivåene en driver. Det blir viktig framover at nasjonale nivåer spiller sammen med de lokale.

2. – I Norge må vi ta et stort steg og sørge for at vi også tar utslippskutt hjemme. Skal vi nå målene vi har satt oss fram til 2020, er det viktig at vi får et stort nok grønt skatteskifte. Det må også jobbes systematisk med CO2-rensing og lagring for at vi skal klare store nok reduksjoner i utslippene. At regjeringen setter 200 millioner kroner i det grønne klimafondet som skal finansiere klimatiltak i utviklingsland, er for svakt. Summen der må betydelig opp.

Marit Arnstad, Sp: «Må satse mer på byutvikling og transport»

1. – Jeg ser håp i at USA var så tydelige i det de sa i New York nå, og at klimademonstrasjonene samlet mange hundre tusen. Det gir et signal om oppmerksomheten som klimaspørsmålet får framover, som kan ha en positiv effekt for møtet i Paris om et år. Jeg vil også håpe at flere av de store landene kan ha samtaler seg imellom om klimaet, for eksempel USA og Kina.

2. – Fra norsk side bør vi forsterke de virkemidlene vi har etablert, som Klimateknologifondet. Det er mye å hente på teknologisida. Vi trenger å fortsette diskusjonene om å bygge ut ny fornybar energi og om energieffektivisering. Jeg er bekymret for satsingen på vindkraft, og om det grønne sertifikatmarkedet vil holde seg, eller om vi ikke klarer å komme i gang på en skikkelig måte. Det er også viktig at vi fortsetter å diskutere prising av CO2, både for olje- og gassvirksomheten og transportsektoren. Jeg synes også vi skulle gått mye sterkere inn i diskusjonen om å utvikle klimavennlige byer i Norge. Både byutviklingen i seg selv og transporten i og rundt de store byene er et tema vi bør bruke mer tid på.

Rasmus Hansson, MDG: «Bruke Oljefondet til å fremme en bærekraft»

1. – Verden klarer ikke togradersmålet. Det er nærmere to år siden det ble klart, da man målte CO2-innholdet til over 400 parts per million (ppm). Verden må ta utslippsutviklingen og virkeligheten inn over oss. Det jeg ser håp i, er den norske skogsatsingen som har feiret nye triumfer her i New York og blir utvidet. Det viser at det går an. Brasil og Indonesia har både levert store utslippsreduksjoner og vist hvor fornuftig økonomisk og politisk det er å drive grønn politikk. De har utviklet bedre styresett og vist handlekraft overfor sine skogsektorer. Det er noe å merke seg for norske myndigheter i møte med oljesektoren. Et annet lyspunkt er at det etableres kvotehandelsmarkeder flere steder, som i Kina og USA.

2. – Det viktigste i Norge er å få et nytt klimaforlik som setter mål for utslippskutt i Norge og for utslippsutviklingen i norsk olje- og gassvirksomhet, og som også peker ut hvordan vi skal bruke vårt største internasjonale virkemiddel, Oljefondet, til å tjene penger på å fremme en bærekraftig utvikling. Et avgjørende redskap blir å vedta en klimalov, som nå KrF, Venstre, Senterpartiet og SV støtter i tillegg til oss.

Heikki Holmås, SV: «At flere i næringslivet gjør grep»

1. – Det ligger håp i at en stadig større del av næringslivet ser en trussel i klimaendringene. Vi får et tydeligere skille mellom bedriftene som ser at de raskt må gjennomføre grep for å stoppe klimaendringene, og fossilindustrien som gjør det de kan for å holde igjen. Et annet håp ser jeg i at Rockefeller-familien som har tjent hele sin formue på olje, mandag sa at de trekker seg ut av fossil energi og vil investere pengene i noe annet, på grunn av klimaendingene. Det er betydningsfullt at flere investorer sier som dem. Et tredje håp ligger i at sol- og vindenergi er i ferd med å utkonkurrere kullkraft og andre fossile kilder i en så stor stat som California i USA.

2. – I Norge må vi huske at det nå ikke handler om å kutte litt, men om å investere i et samfunn med null utslipp. Det må prege alle investeringer vi gjør. Det er ekstremt viktig at vi raskt får en elektrifisering av bilparken og nullutslippsløsninger for transportsektoren. Den andre store tingen er å stoppe de høye skattefradragene på investeringer i oljeutvinningen. Det er et sjansespill med fellesskapets penger når vi vet at verden har for mye olje-, gass- og kullressurser. FNs generalsekretær trakk også frem her at det er viktig at store pensjonsfond som Oljefondet trekker seg ut av fossile investeringer.

Rigmor Eide, KrF: ‘Obama skapte håp’

1. – Det er positivt at fra flere land som på Klimatoppmøtet i Warszawa forpliktet seg til utslippskutt, nå følger dette opp. Jeg hørte på Obama tirsdag, og han var opptatt av at USA må ta en lederrolle i kampen for et bedre klima. Her er det store forventninger. Norge må fortsette å støtte opp om internasjonale satsninger som skogsatsingen REDD+ og støtte teknologiutvikling i bruk av fornybare ressurser i fattige land.

2. – I Norge har KrF forventninger til at regjeringen legger fram et budsjett som virkelig forsterker klimaforliket. Det blir viktig å stille klare krav til de som forurenser. Dette gjelder særlig olje- og transportsektoren, og det er viktig å ha gode rammevilkår for forskning og utvikling av de fornybare ressurser. Vi må få på plass en klimalov som forplikter.