Tajik kaller blåblå innsats «ordrik og svak»

Arbeiderpartiet er ikke nådige når de skal beskrive Solberg-­regjeringens innsats for å hjelpe­ kommunene til å bekjempe ­radikalisering.

– Det har vært ordrikt og svakt. Alt kommunene har fått, er et brev med oppmuntring om dialogmøter og at noen av statsrådene har stilt opp på disse ­møtene, sier Tajik.

Stortingsrepresentanten ­understreker at hun ikke har noe i mot seminarer og konferanser.

– Men jeg vil minne om at ­ekstremister og personer som er i randsonen til å bli radikalisert, ikke kommer på dialogmøter. Det er viktigere å sette kommunene i stand til å gjøre et praktisk arbeid mot disse, sier Tajik.

LES OGSÅ: Horne: – Foreldre må ta ansvar for barns radikalisering

Finne ut selv

På mandagens politisk toppmøte om radikalisering beklaget en rekke ordførere seg over manglende penger og veiledning fra staten. Svaret til statsminister Erna Solberg var at «vi må finne de gode tiltakene før man finner pengene.»

Dette mener stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) er feil måte å løse problemet på.

– Når sikkerhetstjenesten er så tydelige på at ekstreme islamister kan utgjøre en stor risiko, og regjeringen sier dette er et prioritert område ved å lansere en handlingsplan, da blir det feil å ikke sette kommunene i stand til å gjøre et forebyggende arbeid. Slik det er nå, blir kommunene overlatt til å finne ut av det selv, sier Tajik.

LES OGSÅ: Her møtes prosten og imamen

Mye arbeid, lite penger

Stortingsrepresentanten sier at ­Arbeiderpartiet i fjor foreslo å doble pengene til samarbeids­organene mellom politiet og kommunene fra 13 millioner til 26 millioner kroner, men at regjeringen ikke tok dette inn i budsjettet.

– Da kunne vi fått mye godt arbeid for relativt lite penger, sier Tajik.

Hun var en kort periode politisk rådgiver for daværende justisminister Knut Storberget. Det var han som la fram den første handlingsplanen mot radikalisering og ekstremisme i 2010. Denne ble videreført og opp­datert av justisminister Anders Anundsen i 2014.

– Jeg vil understreke at det står mye bra i handlingsplanen, men svakheten ligger i hvordan 
kommunene blir satt i stand til 
å møte denne trusselen, sier ­Tajik.

Uklare linjer

Vårt Land skrev mandag om den danske Aarhus-modellen. Byen på østkysten av Danmark så nesten 30 personer reise til Syria i 2013, og lanserte et foreldrenettverk for å stoppe strømmen av fremmedkrigere. Året etterpå var det bare én. Tajik var i Aarhus i årsskiftet 2013/2014 for å lære.

– Vi tok med oss ideene og forslagene deres om foreldrenettverk og mentor­ordning og forsøkte å foreslå dette i den offentlige debatten. Men vi fikk ingen ­respons fra regjeringen, sier Tajik.

På mandagens møte var både statsministeren og justisministeren til stede. Erna Solberg har engasjert seg tungt i denne saken, og har gitt sin statssekretær Laila Bokhari i oppgave å være kontaktperson for arbeidet med dialogmøtene.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Uklare ansvarslinjer

– Det er litt rart, for det er egentlig justisministerens rolle. Jeg er ikke begeistret for at Statsministerens kontor har valgt slike uklare ansvarslinjer. Når flere personer har samme oppdrag, risikerer man at man går i beina på hverandre og mister handlingskraft, sier Tajik.

Statssekretær Laila Bokhari skriver i en e-post til Vårt Land at ansvarslinjene ikke er uklare.

– Justisministeren koordinerer arbeidet med handlingsplanen. 
9 departementer og SMK er ­engasjert i arbeidet med denne.

Når det gjelder Tajiks karakterisering av regjeringens innsats som «ordrik og svak», svarer Bokhari:

– Statsministeren uttrykte på kon­feransen mandag at i kampen mot ­radikalisering må ideene komme fram før eventuelt regjeringen kan love ­penger til kommunene. Forebygging er og må være en del av det ordinære arbeidet ­kommunene driver. Det handler i stor grad om engasjement i nærmiljøer og å fange signaler på et tidlig tidspunkt. Så vil det jo være sånn at det kan være enkelttiltak som kan få mer penger.