Det er et forskningsbasert hjertesukk Lars Grue kommer med.
– Det aldri vært laget et dokument som spesifikt tar for seg situasjonen til unge funksjonshemmede og hvordan de skal komme seg i arbeid. Meg bekjent har det aldri blitt lagt fram noen stortingsmelding, noe handlingsprogram eller en utredning, sier han.
LES MER: Funksjonshemmede får ikke jobb
Forskeren ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og arbeidsliv (NOVA) har viet et langt forskerliv til unge funksjonshemmede.
– Politikerne har henvist denne gruppen til ordninger som ikke er rettet mot denne gruppen spesifikt. Og dette er en gruppe som er i en helt annen situasjon enn andre, sier Grue.
LES MER: «Du tuller ikke med velferden i Norge»
Mål og middel
Nå har andelen sysselsatte funksjonshemmede, særlig unge, ligget på førtitallet i 20 år, forklarer Grue.
– Regjering og storting går år ut og år inn uten å stoppe opp og si: «Nå må vi gjøre noe». Politikerne har ikke tatt et første skritt én gang, sier han.
Siden den første intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble underskrevet i 2001, har ett av tre delmål vært å få flere funksjonshemmede i jobb. Men siden da har andelen i jobb sunket fra 47 til 43 prosent, skrev Vårt Land i går.
– Når politikerne skriker om at flere må jobbe, er det helt merkelig at de ikke vil ta noen grep for å nyttiggjøre seg den arbeidsreserven mange unge med funksjonsnedsettelse representer. Arbeidslinjen er en vakker tanke. Men for denne gruppen fylles ikke ordene med innhold. Hadde dette vært et politisk spørsmål som ble ansett som viktig nok, ville ikke politikerne sluppet unna med de vage svarene de har servert til nå, sier forskeren.
LES MER: – Flere vil få utdanningsstøtte
Etterlyser utredning
Som et første skritt etterlyser Grue en utredning fra arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Situasjonen må kartlegges og konkret politikk utvikles. Det behøver ikke være «store ting», mener han.
– Vi vet en del. Utdanning virker. Problemene melder seg når den avsluttes. Da kommer langt fra alle i jobb. Her må innsatsen settes inn. Ofte mangler de unge arbeidserfaring, den viktige første referansen som kan forsikre en mulig arbeidsgiver om at det går fint å ansette den unge mannen med cerebral parese eller kvinnen med hørselsvansker.
