Sjimpansen Tommy kan skrive rettshistorie

Se nyhetsinnslag fra Good Morning America nederst i saken (eller på ABC News).

Vinner organisasjonen Nonhuman Rights Project fram i domstolen i den amerikanske delstaten New York, vil det sette en vidtfavnende presedens for dyrs rettigheter i USA. Under høringen 8. oktober argumenterte organisasjonens president, Stephen Wise, for at Tommy er en «juridisk person med krav på visse grunnleggende borgerrettigheter, inkludert frihet fra fangenskap», skriver britiske The Telegraph.

I så fall vil Tommy ha krav på å få leve i sine naturlige omgivelser. For en voksende vestlig dyrerettighetsbevegelse vil det være en milepæl.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Paradigmeskifte

– Vi opplever et paradigmeskifte, hvor vi beveger oss vekk fra tanken om at dyr er ting, redskaper, maskiner eller varer, som er til for vår skyld. I stedet brer tanken seg om at dyr er følende vesener, som har en verdi i seg selv, sier Andrew Linzey, leder av Oxford Centre for Animal Ethics, til Kristeligt Dagblad.

Tegnene i tiden er mange:

• Flere organisasjoner kjemper for en FNs dyrerettighetserklæring på lik linje med Menneskerettighetserklæringen.
• I Frankrike betraktes ikke dyr lenger som ting, juridisk sett. Forfatningene i Sveits, Tyskland og Østerrike inkluderer nå plikten til å beskytte dyr.
• EUs Lisboa-traktet karakteriserer, ifølge Kristeligt Dagblad, «dyr som 'følende vesener' og gjør dyrebeskyttelse til en prioritet på linje med kjønnslikestilling og bekjempelse av diskriminering».

Tønes og Marius

I august omtalte Vårt Land hunden Tønes, som ble skutt av eieren. 1.000 mennesker samlet seg til minnestund. Tilsvarende rabalder ble det da giraffen Marius i Københavns dyrehage ble avlivet, uten å være syk. Offentligheten har blitt mer følsom for behandlingen av dyr.

Markedet for vegetarprodukter vokser dessuten i flere europeiske land, mens dyrevelferd i økende grad flettes inn i mat- og dagligvareindustriens verdidokumenter, ifølge Eurogroup For Animals.

Hvor kommer denne bevissthetsendringen fra?

LES OGSÅ: Hundedrap engasjerer tusener

«Artsrasisme»

– I moralfilosofien er tanken om dyrerettigheter allerede allment akseptert. For 40 år siden var det et marginalt synspunkt. Dyrerettigheter ses ikke som en latterlig idé, sier Robert Garner ved universitetet i Leicester til Kristeligt Dagblad. Statsvitenskapsprofessoren er en autoritet innen dyrerettigheter.

I 1975 kom den australske filosofen Peter Singers bok Animal Liberation, som skulle popularisere begrepet «artsrasisme». Singer skrev seg inn i den dybdeøkologisk bevegelsen som vår egen Arne Næss grunnla. Han spurte:

«Hvorfor er det etisk forsvarlig å drepe et ikke-menneskelig dyr for mat og klær, men ikke mennesker? Er det menneskers intelligens? Evnen til å ta moralske valg? Er det bevissthet? Uansett hvilken begrunnelse man velger, vil det være mennesker som for eksempel babyer eller sterkt mentalt utviklingshemmede som ikke lever opp til kriteriet.»

Singer konkluderer med at mennesker ikke kan bruke dyr som midler for å tilfredsstille sine egne behov.

Robert Garner mener derimot folk flests omsorg for dyr foreløpig begrenser seg til dyrevelferd.

– For 30-40 år siden var det akseptabelt å teste kosmetikk på dyr. Det er det ikke lenger, sier han til Kristeligt Dagblad.

LES OGSÅ: Prest tror han vil møte hundene sine i himmelen

Skillelinjer utviskes

I dag forlanger dybdeøkologer som Stihn Bruers ved Gent-universitetet i Belgia like rettigheter for mennesker og dyr.

– Spørsmålet er: Hva er en person? De seneste årtiers forskning har brutt ned mange av skillelinjene mellom dyr og mennesker, sier Bruers, som er aktiv i organisasjonen Ecolife.

Det er ikke kjent når dommen faller i New York. Imens holdes den pensjonerte sirkussjimpansen Tommy i bur i en mørk hangar – etter sigende «med farge-TV som eneste underholdning», ifølge Kristeligt Dagblad.

[ More ABC US news ]

|

[ ABC Health News ]