– RLE-faget er på vikende front

Dette kommer frem i et ferskt forskningsarbeid av Kåre Fuglseth og Åge Schanke. På bakgrunn av offentlig statistikk og nettbasert rapportering fra alle fagmiljø i RLE over tre år, har de to har undersøkt RLE-fagets stilling ved lærestedene som tilbyr grunnskolelærerutdanning. Konklusjonen er at RLE-faget er blitt den største «taperen» og ett av de mindre fagene i grunnskolelærerutdanningen, etter at denne ble reformert i 2010 gjennom det som kalles GLU-reformen.

For første gang i norsk skolehistorie ble da religion og livssyn som fag i en eller annen form ikke lenger obligatorisk for fremtidige lærere.

LES OGSÅ: Lærere får tro på timeplanen

Halvert

Siden da har antallet avlagte eksamener og faktisk gjennomførte kurs i RLE-faget i grunnskolelærerutdanningen blitt halvert.

– Dette betyr at svært mange lærere nå kommer ut i skolen uten den elementære flerkulturelle og instrumentelle kompetansen som ligger til faget, skriver forskerne.

De mener det er sannsynlig at dette vil få langsiktige konsekvenser i form av at skoles og lærerens evne til å operere i flerkulturelle klasser blir «vesentlig svekket».

Både studentenes egne preferanser, utdanningspolitikken og lærestedenes prioriteringer påvirker fagets popularitet og fremtid som studiefag. I de to første årene med GLU gikk tallet på lærerutdannings-institusjoner som tilbød RLE betydelig ned. Situasjonen har siden vært i endring. Sist studieår ga alle studiesteder et tilbud, men da ikke nødvendigvis som ordinær undervisning på campus, men eksempelvis som nettundervisning. Selv om det ikke er skjedd større endringer i bemanningssituasjonen, antar forskerne at fagmiljøene vil kunne svekkes over tid ved særlig de mindre institusjonene. Både fordi samlet studenttall er lavt, og fordi oppslutningen om faget kan variere betydelig fra år til år.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Sjeldent fag

Fuglseth og Schankes funn publiseres i siste nummer av Kirke og kultur. I samme nummer påpeker religionsforsker ved Universitetet i Oslo, Oddbjørn Leirvik, at det felles kristendoms-, religions- og livssynsfaget i norsk skole er «noko for seg sjølv». Ikke mange land i verden har våget seg på å utvikle et felles, obligatorisk religionsfag i grunnskolen. Det vanligste er enten konfesjonelle religionsundervisning, eller ingen religionsundervisning i offentlig skole.

– Andre klarer seg uten et RLE-fag. Hvorfor er det så farlig at faget blir mindre?

– Vi mener det gjør noe. Hva trenger du for å være en god elev og borger er jo en ting, men vårt primære hensyn er at du trenger en kompetanse på religion, livssyn og etikk for å kunne være en god lærer i et flerreligiøst samfunn, sier Kåre Fuglseth, professor ved Universitetet i Nordland.

Han påpeker at man de siste årene har begynt å gi kurs i religion ved lærerutdanningen i Frankrike.

– Dette er et av de mest sekulære land, uten religionsundervisning i den offentlige skolen. Likevel krever de at lærerne tilegner seg slik kompetanse.

LES OGSÅ: Likevel ikke 55 prosent kristendom i nytt KRLE-fag

2017

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen foreslo tidligere i høst at alle lærerstudenter skal ha KRLE-undervisning, da ikke som et eget fag, men som del av Pedagogikk og elevkunnskap (PEL), i den nye, femårige lærerutdanningen fra 2017.

Fuglseth ønsker dette velkommen. Han påpeker at fagets stilling i lærerutdanningen speiler utdanningspolitikken, og hva man forstår som selve hensikten med skolen. Hvis utdanningspolitikk primært skal prioritere det som klart bidrar til økonomisk vekst gjennom emner som entrepenørskap og innovasjon, kan kultur- og verdikompetansen fort komme til å svekkes, argumenterer jhan og Schanke i artikkelen.

Det er de siste årene blitt mer populært å ta høyere utdanning i religionsrelaterte emner. Med en master i eksempelvis religionsvitenskap, samt en årsenhet i pedagogikk får du lektorkompetanse.

– Er dette en redning for RLE-faget?

– Nei. Den store massen av lærere vil fortsatt gå grunnskolelærerutdanningen, som er det som kreves for å undervise på 1.-7. trinn, sier Fuglseth.