Søndag går var det seks måneder siden terroraksjonene i Oslo og på Utøya som drepte 77 personer.
Overrasket forsker. Forsker Pål Ketil Botvar ved Stiftelsen Kirkeforskning (Kifo) er overrasket over at såpass mange i og rundt hovedstaden deltok i kirkelige minnemarkeringer.
– Kirken står ikke spesielt sterkt på Østlandet, men terroren visket ut mange av de tradisjonelle skillene i samfunnet vårt. Folk i Oslo og Akershus deltok i stor grad i minnemarkeringer i Oslo domkirke, sier han.
I samarbeid med TNS Gallup, har Kifo utført en undersøkelse om nordmenns deltakelse i minnemarkeringer etter 22. juli. Undersøkelsen viser at omkring 12 prosent deltok i kirkelige markeringer på landsplan. I Oslo og Akershus var tallet rundt 20 prosent. Med «kirkelige markeringer» menes det å legge ned blomster eller tenne lys i eller utenfor kirken, i tillegg til gudstjenester. Vanligvis deltar 2 til 3 prosent av befolkningen på søndagsgudstjeneste.
Bredere frivillighet. Botvar peker på at Oslo domkirke fikk en viktig rolle i sorgarbeidet etter terroren i sommer.
– Deltakelsen i domkirken ble sentral, i tillegg ble også andre kirker i Oslo tatt flittig i bruk, sier han.
Undersøkelsen viser også hvordan nordmenn deltok i frivillig arbeid i tida etter 22. juli. Ifølge Botvar er det som regel middelaldrende menn med høy utdannelse bosatt i distriktene som deltar aktivt i frivillig arbeid. Etter bombingen av regjeringskvartalet og skytingen på Utøya, favnet derimot frivilligheten bredere.
– Deltakelse i offentlige minnemarkeringer etter 22. juli samlet noe flere kvinner enn menn, flere unge enn eldre og flere byfolk enn bygdefolk. Dette står i sterk kontrast til den organiserte frivilligheten, sier Kifo-forskeren.
Undersøkelsen har også sammenlignet politiske syn og partitilhørighet med deltakelse i minnemarkeringene. Det viser seg at relativt få innvandringsmotstandere deltok.
– Det er litt overraskende at det finnes en slik dimensjon. Folk som sier de er skeptiske til innvandring og innvandrere deltar i liten grad, på tross av samholdet og felleskapsfølelsen som oppsto etter 22. juli, sier Botvar.
Fellesskapsorienterte. Folk som stemmer på Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre var mest aktive i de kollektive minnemarkeringene. Høyre- og Arbeiderparti-folk havner midt på treet, mens de som stemmer på Senterpartiet (Sp) eller Fremskrittspartiet (Frp) var minst aktive.
Den lave deltakelsen fra Sp-velgere kan forklares med at minnemarkeringene i stor grad var et byfenomen. Deltakelsen fra Frp-velgere var lavere enn hos andre velgergrupper, også når man tar hensyn til forhold som kjønn, alder, bosted og utdanning, opplyser Botvar.
– Undersøkelsen viser at de som deltok i kollektive minnemarkeringer etter 22. juli, er mer fellesskapsorienterte enn de som ikke deltok, oppsummerer han.
Undersøkelsen er utført tidlig i desember, og er en del av prosjektet «Den offentlige sorgen».