Nyheter

Norske klespriser halvert på ti år

Mens de som syr klær i Asia jobber under elendige forhold mange steder, betaler nordmenn stadig mindre for klærne. På vel ti år er prisene halverte.

Nordmenn kjøper klær så fillene fyker. I fjor satte vi rekord: Det ble importert klær og tilbehør til klær for 16, 2 milliarder kroner – vel 46 prosent mer enn for ti år siden. Økningen kommer samtidig som stadig mer blir kjent om forholdene for de som lager klærne.

Tre kroner timen. De siste ukene har norske kleskjøpere på nytt fått innsyn i arbeidsvilkårene til noen av dem som syr:

• Tekstilarbeidere i Kambodsja jobber for tre kroner timer, arbeider til de besvimer, og må låne penger til mat, avslørte svenske TV4.

• Sist helg brant minst 110 kvinner inne i en tekstilfabrikk i Bangladesh. Kvinnene på nattskiftet hevder ledelsen låste portene og kommanderte dem tilbake i arbeid da fabrikken begynte å brenne.

– Andre betaler prisen. Samtidig som arbeidsforholdene til arbeiderne er svært dårlige, viser konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå at prisene på klær og skotøy i Norge er nesten halvert fra 1999 og frem til i dag.

– Andre betaler prisen for våre billige klær, sier Unni Grevstad, kommunikasjonsansvarlig i Initiativ for etisk handel (IEH). Organisasjonen har medlemmer fra flere næringer, inkludert norsk klesbransje, som ønsker bedre vilkår for arbeiderne.

I tillegg til synkende klespriser bruker nordmenn stadig mindre av inntekten på å holde seg varm eller se godt ut: I dag utgjør utgifter til klær utgjør om lag 4 prosent av husholdningenes utgifter, mot 15 prosent på 1950-tallet.

Mye billigere. – Det jeg kjøpte til datteren min for 30 år siden på Hennes & Mauritz, kostet mer enn plaggene jeg kjøper til barnebarnet mitt der nå, sier Grevstad.

En sparkebukse som kostet 98 kroner i en klesbutikk for 30 år siden, koster 79 kroner i dag, ifølge Grevstad.

Hun mener at forholdene ved fabrikker i Kina gradvis har blitt bedre de siste årene. Arbeidernes lønninger har økt, men jakten på profitt har drevet de store kleskjedene til å flytte produksjonen til land som Kambodsja og Bangladesh, hvor produksjonskostnadene er lavere.

Har ansvar. – Klærne vi kjøper har lik i lasten, mener Ingunn Grimstad Klepp.

Hun er forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) og ekspert på nordmenns klesvaner. Lavere klespriser har ført til at nordmenn kjøper stadig flere klesplagg, ifølge Klepp.

Hun mener det er vanskelig som forbruker å orientere seg på klesmarkedet, men vil ikke frita shoppeglade nordmenn for ansvar.

– Det er naivt å tro at klærne blir så billige uten at det går utover dem som produserer dem.

Klepp sier at dårlige betingelser for arbeidere er et problem også i andre næringer, som byggebransjen eller matvareindustrien, men at tekstilindustrien er en versting. Lange kjeder mellom arbeidere og kjøpere gjør det vanskelig også for kleskjedene å skaffe seg oversikten.

Endre vaner. Uoversiktlige forhold er noe av problemet. Nordmenn ville vært villige til å betale mer for tøyet dersom vi sikkert visste at arbeiderne fikk det bedre, tror hun.

– Men å heve klesprisene fører ikke automatisk til at arbeiderne får høyere lønninger. Den økte fortjenesten kan ende opp andre steder, advarer Sifo-forskeren.

Klepp ber nordmenn endre kjøpevaner:

– Vi trenger ikke flere, men bedre klær for å bli velkledd. Hvis vi kjøper klær av bedre kvalitet, og dermed betaler det koster å produsere et plagg, vil både miljø og tekstilarbeidere få det bedre.

Les om alternative kleskjøp i Vårt Lands papirutgave torsdag.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter