Nordmenn tror religiøse er mest korrupte

– Det er veldig spesielt at nordmenn i større grad enn folk i andre land oppfatter religiøse institusjoner som korrupte, sier Guro Slettemark i antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency Internationals Norge-avdeling.

Tallene kommer fram i organisasjonens globale barometer for korrupsjon 2010/11.

[ SE GRAFEN HER ]

Bistand. Slettemark har ingen entydige svar på hvorfor nordmenn mistenker norske, religiøse intitusjoner for å være korrupte, men tror det kan henge sammen med at penger har forsvunnet i kirkelig bistand og misjon. En annen mulig forklaring er at folk har koblet medlemstallstriksing i enkelte muslimske forsamlinger til korrupsjon, sier hun.

– Hvordan bør religiøse institusjoner i Norge møte denne korrupsjonsmistanken?

– Enhver som driver bistand bør ha et eget antikorrupsjonsarbeid. Transparency International har utarbeidet en egen håndbok for humanitære organisasjoner, sier Guro Slettemark.

«I hvilken grad oppfatter du de følgende institusjoner i dette landet til å være berørt av korrupsjon?» er spørsmålet som ble stilt til innbyggerne i 100 land.

– Undersøkelsen spør etter folks oppfatninger. Ut i fra undersøkelsen kan man ikke konkludere med at religiøse institusjoner er mer korrupte enn andre samfunnsektorer, presiserer Slettemark.

Stemmer ikke. Senaid Kobilica, leder for Islamsk Råd Norge, blir overrasket når han hører om tallene fra Transparency International.

– Jeg tror ikke disse svarene stemmer, svarer Kobilica raskt.

– Jeg mener disse svarene er veldig useriøse. Som religiøse er vi ment å være forbilder. Da er det tungt at noen vil stemple oss som korrupte. Det er helt uakseptabelt, sier lederen.

Ukjent farvann. Også Bjørn Are Davidsen, sivilingeniør og kristen trosforsvarer, synes tallene høres merkelige ut.

– Det er jo velig rart om noen skulle mene at de religiøse faktisk var de mest korrupte, sier han.

Likevel har Davidsen en mulig forklaring.

– Man kan jo spørre seg hva folk forbinder med religion i Norge. Ofte kan folk lite om religion, med unntak av statskirken og det de får høre gjennom media. De svitsjer kanskje innom en TV-kanal hvor de hører prat om penger eller leser om amerikanske, rike predikanter. Kanskje de har misforstått begrepet korrupsjon, for det har vært veldig få korrupsjonsskandaler i det religiøse Norge.

Bistand: Strømmestiftelsen avslørte selv i 2010 å ha tapt 280.000 kroner i korrupsjon. Bistandsorganisasjonen har streng kvalitetskontroll og følger Norads retningslinjer, sier generalsekretær Øyvind Aadland:

– Jeg synes det er beklagelig at folk oppfatter religiøse institusjoner som korrupte. Vi vil derfor være helt åpne og publiserer hvert år alle tilfeller av korrupsjon, men vi har på ingen måte mer korrupsjon enn andre, sier han.

Åpenheten har også en pris fordi ordene «Strømmestiftelsen» og «korrupsjon» kobles hos folk som søker på internett. Det gjør Aadland fortvilet.

– Oppfatningen kommer nok av at bistand og innsamling til gode formål tradisjonelt er gjort av religiøse organisasjoner. Når det blir snakk om korrupsjon i humanitære eller veldedige organisasjoner, blir de urettmessig identifisert som religiøse, sier Øyvind Aadland.

Overraskende. – Undersøkelsen er overraskende. Jeg vil gjerne finne ut mer hva som ligger bak oppfatningene, sier preses Helga Haugland Byfuglien i Den norske kirke.

– Det er vanskelig å vite hva de som har svart legger i begrepet korrupsjon. Om det er korrupsjon med penger, er det vanskelig å forstå det høye tallet. Om begrepet omfatter handlinger og avgjørelser som ikke tåler offentlighetens lys, eller tar med miljø som er lukket og lite tilgjengelige for offentligheten, kan det kanskje forklare noe, sier biskopen.

Hun peker på at en brukerundersøkelse fra 2010 viser at kirkens medlemmer har stor tillit til kirken.