Nyheter

Nordmenn har 63 milliarder i inkassogjeld

Tall fra Finanstilsynet viser at nordmenns samlede gjeld som er forfalt til inkasso ved utgangen av 2011 var på 63,1 milliarder kroner.

Norge og en rekke butikk-kjeder tilbyr nå et eget kredittkort. Enten det heter bygge-konto, betalingsutsettelse eller «Kjøp nå – betal om 4 måneder» er prinsippet det samme:

Du får et kredittkort.

Men bak kortet ligger en kamp om kroner. For hvert eneste kredittkort en butikkjede klarer å selge til en kunde, betaler leverandøren av kortet, gjerne en bank, en pen sum penger til butikkene.

Det har gjort at en rekke- butikker nå tilbyr kunder -rabatt hvis kundene velger å betale med butikkens eget kredittkort. Det får Gjeldsoffer-Alliansen til å reagere.

– Dette går ut over de svakeste i samfunnet. Da må samfunnet reagere, sier Bengt Scheldt, leder i Gjeldsoffer-Alliansen.

Solid overskudd. Det er liten tvil om at det ligger gode penger i å tilby nordmenn kreditt. Lørdag 1. september skrev Vårt Land at unge mellom 18 og 26 år nå har en samlet inkassogjeld på mer enn 1,1 milliarder kroner.

Tall fra Finanstilsynet viser at nordmenns samlede gjeld som er forfalt til inkasso ved utgangen av 2011 var på 63,1 milliarder kroner. Finanstilsynet har ikke oversikt over hvor mye av denne inkassogjelden som skyldes bruk av kredittkort.

I fjor ble det brukt kredittkort for 105,7 milliarder kroner.

Flere av de største kredittkortselskapene rundet milliarden i fjorårets årsresultat.

En av landets største aktører på kredittkort, DNB, bekrefter at de gir en form for -provisjonslønn til butikk-kjedene for hver kredittkortavtale de overtaler kunder til å signere.

– Vi betaler butikkjedene for kredittformidlingen og den jobben de gjør. De får en inntekt per kunde fordi de har en faktisk kostnad på arbeidet med å hente inn signaturer og sende inn papirer, forteller Aud Helen Rasmussen, informasjonssjef i DNB.

Hun presiserer at kjeden er opptatt av at formidlingen av kortene skal foregå så ryddig som mulig.

– Vi ønsker at det skal være reelle behov for kreditt som ligger bak en søknad om kredittkort, sier Rasmussen.

Gir rabatt. Men mye tyder på at det ikke bare er reelle behov som ligger bak den stadig økende kredittkortbruken. De siste årene har norske butikkjeder kommet med en rekke lokketilbud for å friste nordmenn til å betale det daglige forbruket med kreditt. Hos de fleste bygghandlere får man rabatt hvis man takker ja til et kredittkort.

Likevel føler ikke Johnny Buch, ansvarlig for Maxbo Konto hos Maxbo, at de frister kunder til å få enda et kredittkort i lommeboka.

– Dette er en helt vanlig måte å selge varer på i dag. De fleste store kjeder har slike ordninger.

Buch bekrefter også at kjeden- tidvis har rabattordninger for kunder som betaler med Maxbo Konto, samt at kjedens selgere tidvis får provisjon for hvert kort en Maxbo-kunde signerer. Han ønsker likevel ikke å gå nærmere inn på avtalen Maxbo har med DNB, som tilbyr kortløsningen.

Må betale. Maxbo sitt kort er bare ett av mange på tilbudet. Elkjøp og Expert er blant andre som tilbyr lignende kort.

Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen er på sin side ikke i tvil om at folk lar seg friste til å skaffe kredittkort.

– Man tror at man får en rabatt, men mange ender opp med å måtte betale renter. Da blir det fort dyrere. Dette er rent bondefangeri, sier han.

Også forbrukerombud Gry Nergård er kritisk til ordningen, men kan ikke se at det er lovstridig.

– Det er ikke noe konkret forbud mot slike tilbud, men man må vurdere om det er en urimelig måte å gjøre det på. Det kan være at hele ordningen er betenkelig, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter