Nyheter

Kronisk syke taper på helsejuks

Sykehusene jukser for å få mest mulig penger, viser fersk rapport. – Pasientene blir taperne, sier overlege.

– Dagens ordning oppfordrer til juks og bedrageri med ventelister og diagnostisering. Selv om man prøver å forbedre systemet, vil det alltid skje juks med en slik ordning, sier Per Lægreid, professor ved Universitet i Bergen (UiB).

Han har utarbeidet en rapport for Rokkansenteret sammen med UiB-forsker Simon Neby om belønningssystemet i det norske helsevesenet. I den ferske rapporten fremgår det at juks er utstrakt og uunngåelig med finansieringen som brukes i det norske helsevesenet i dag.

Flere eksempler på juks. Siden finansieringsordningen ble innført er det avdekket en rekke eksempler på juks i Norge:

• I 2003 avdekket Aftenposten at Arendal sykehus sto for rundt halvparten av alle snorkeoperasjonene i Norge. Det skulle vise seg at sykehuset hadde lagt til snorkediagnosen som en ekstra diagnose i mange operasjoner. Sykehuset fikk flere millioner fra staten på grunn av operasjonene, og konsulenten bak fikk 10 prosent i provisjon for oppdraget.

• I 2011 ble det avslørt at Lillehammer sykehus systematisk hadde rapportert små skader som alvorlige traumeskader. Dermed fikk sykehuset betalt langt mer for skadene enn det hadde krav på.

• Samme år avdekket NRK omfattende juks ved Drammen sykehus. De hadde rapportert pasienter som ble utskrevet samme dag som overnattingspasienter, noe som utløser mer penger fra staten.

Mange problemer. Ordningen kalles diagnoserelaterte grupper (DRG), og innebærer at hver behandling blir gitt en kode som utløser betaling til sykehuset fra staten. Dette systemet skaper «kreativ bokføring», ifølge Lægreid, som sier systemet fører til følgende problemer:

• Sykehus konkurrerer mot hverandre om å sette dyrest mulig diagnoser på samme behandling. Det er også konkurranse mellom ulike avdelinger på samme sykehus.

• Skjevfordeling mellom lønnsom kirurgisk behandling, og ulønnsom behandling av kronisk syke og rehabilitering. Stykkprisfinansieringen gir i belønning for å redusere liggetiden. Dermed blir det dyrere for sykehusene å behandle kronikere, eldre og å drive med rehabilitering.

• Unødvendig pengebruk: I det norske helsevesenet jobber rundt 600 personer som såkalte kodekonsulenter, ifølge Klassekampen. De skal sikre at sykehusene bruker lønnsomme diagnoser. I tillegg må legene selv bruke mye tid på å kode effektivt.

Kostbart system. Hovedargumentet for å innføre DRG-systemet var å effektivisere helsevesenet, og premiere sykehusene som behandler flest pasienter.

– Men det er et dyrt og innviklet system. Derfor er effektivitetsgevinstene omdiskuterte. Ressursbruken er betydelig, både for den enkelte lege, og for de som jobber spesifikt med kodingen, sier professor Lægreid.

Ifølge professoren har systemet spredd seg til svært mange land, uten at det kan vise til gode resultater.

– Når alle andre land bruker det, kan det lett oppstå tanker om at Norge også må hive seg på, men vi har få holdepunkter for at dette systemet faktisk fungerer bra, sier Lægreid.

Fører til juks. Det er den enkelte lege som rapporterer inn diagnosene i DRG-systemet. Det gjør systemet sårbart for juks, fordi grensene mellom ulike diagnoser kan være flytende, samtidig som betalingen for ulike diagnoser varierer sterkt.

– Et eksempel er blodforgiftning. Det er vanlig at urinveisinfeksjoner utvikler seg til dette, som er en mer alvorlig tilstand, og som derfor gir mer penger. Men det er uklart når urinveisinfeksjonen blir til blodforgiftning. Derfor tøyes definisjonen ofte, sier overlege og geriatriprofessor Torgeir Brun Wyller, som er sterkt kritisk til finansieringsordningen.

Han mener sykehusene kan drive «kodeakrobatikken» langt uten å bryte loven. Wyller sier han kjenner mange leger som må bruke mye tid og krefter på å kode dyrest mulig, og han mener dette går på bekostning av pasientene.

Kodekappløp. I rapporten fra Rokkansenteret sammenlignes bruken av DRG-systemet i Norge og Tyskland. Tross store forskjeller mellom de to landene, er de negative konsekvensene av systemet de samme, konkluderer rapporten.

– Det er en form for legal korrupsjon, som vi ser både i Norge og andre land, sier professor Lægreid, som ikke tror forbedringer i systemet vil fjerne problemet.

– Vi ser stadig eksempler på juks, og kanskje ser vi bare toppen av isfjellet, sier professoren.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter