KrF-leder Dagfinn Høybråten vil hvert år måle befolkningens livskvalitet og lykke.
I etterdønningene av finanskrisen og med fortsatt stor usikkerhet og gjeldsproblemer i Europa, vil Kristelig Folkeparti og de andre kristendemokratiske partiene i Norden måle hvor lykkelige folk er. For å finne ut av hva som gjør livet verdt å leve, ber de nordiske politikerne om at det lages et mål for brutto nasjonal livskvalitet, som et supplement til det mer kjente brutto nasjonalprodukt (BNP).
– Vi trenger et større samsvar mellom politikken og det som gjør oss lykkelige, sier Høybråten.
Det er ikke først og fremst penger eller ting som gjør folk lykkelige, men heller familie og venner og det å ha jobb, mener han.
– Dersom livskvalitet er målet, og livskvalitet i stor grad handler om å være sammen, kan politikken få nye perspektiver, skriver politikerne i forslaget.
Årlig indeks. Forslagsstillerne understreker at det fortsatt skal være et mål i Norden om størst mulig verdiskapning for å finansiere velferd, skape arbeidsplasser og gi den enkelte mulighet til selvrealisering og økonomisk handlefrihet.
– Men det betyr ikke at vi ikke også bør utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet. Det er viktig å bli minnet om at økonomisk vekst er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv, heter det.
Forslagsstillerne mener at livskvalitet både er et personlig og et offentlig ansvar, men understreker at Nordisk råd ikke kan vedta at folk skal være lykkelige.
Ifølge Høybråten bør livskvalitetsindeksen i de nordiske landene være basert på en årlig undersøkelse i befolkningen.
– Indeksen skal kunne gi myndighetene kunnskap om hvordan politiske tiltak påvirker innbyggernes livskvalitet, og være en navigator i planleggingen av framtidens samfunn, sier Høybråten.
Sprer seg. Som det aller første i verden startet det lutfattige landet Bhutan å måle befolkningens lykke i 2008. Lederne i det vesle fjellandet i Himalaya mente at innbyggernes samlede lykke var viktigere enn økonomisk vekst. De utviklet en indeks som ligner på FNs levekårsindeks, og den første målingen viste at 68 prosent av bhutanerne var lykkelige.
Siden har ideen spredd seg. Den britiske statsministeren David Cameron har gjort dette til en av sine hovedsaker. Senest torsdag bevilget han 20 millioner kroner til å utrede hvordan britenes lykke kan måles.
Også EU og OECD har startet et arbeid med å finne indikatorer for livskvalitet, og Frankrikes president, Nicolas Sarkozy, har nedsatt en kommisjon som tar for seg temaet.
