– Kongen ødela 
grunnlovsreformen

«Det var høytid i luften. Denne dagen ble det vedtatt endringer i Grunnloven som skulle skille stat fra tro og stat fra kirke.» Slik beskriver politisk kommentator i Dagens Næringsliv, Kjetil Bragli Alstadheim, stemningen i stortingssalen 21. mai 2012 i sin nye bok Republikken Norge: Om hvorfor vi fortsatt har konge – og hva vi kan få i stedet.

LES OGSÅ: Giske: Bekjennelsesplikt for kongen var ingen stor sak

Men noen stakk kjepper i hjulene. Grunnlovens paragraf ­fire og kongens bekjennelsesplikt forble uendret.

– Når grunnloven pålegger statsoverhodet å bekjenne seg til en religion, så kan man vanskelig si at vi ikke fortsatt har en statsreligion, sier Alstadheim til Vårt Land.

LES OGSÅ: Frikirkeledere: Nei til kongelig trosplikt

Kongens politiske korstog. Denne «noen» var ingen ringere enn kongen, skal vi tro Alstadheim. Våren 2008 kalte han nemlig daværende kirkeminister Trond Giske til Slottet. Dette ble omtalt i flere medier, men ikke kritisert, ifølge Alstadheim, som skriver:

«Han grep inn i en av de viktigste grunnlovsreformene siden 1814. Bak Slottets lukkede porter dikterte han hvordan grunnlovsparagrafen skulle se ut. De folkevalgte ga seg uten den minste motstand (...). Det var et pinlig øyeblikk for det norske folkestyret.»

Han anklager kongen for å ha drevet politisk lobbyvirksomhet. Samme vår inngikk samtlige partier på Stortinget et stat/kirkeforlik, som igjen dannet utgangspunkt for grunnlovs-­endringene som ble banket gjennom i 2012.

LES OGSÅ: Kong Harald kutter i kirkebesøk

– Veldig problematisk. – Hvis du leser stortingsforhandlingene, så ser du hvor historisk denne reformen ble oppfattet. Da er det veldig problematisk at kongen griper inn på denne måten bak lukkede dører. Det lå en lang og grundig prosess bak. Gjønnes-utvalget anbefalte å fjerne kongens bekjennelsesplikt og det var trolig et klart flertall for dette i Stortinget, fremholder Alstadheim.

Det er lenge siden kongen ble fratatt sin vetorett i grunnlovssaker, påpeker DN-kommentatoren. Likevel ga kongen uttrykk for sin oppfatning om bekjennelsesplikten, ifølge Alstadheim.

Han skriver: «I september 2006 slo den kristne dagsavisen Vårt Land opp at kongen i flere samtaler med biskoper hadde uttrykt (...) at han ville beholde bekjennelsesplikten». Under sitt første moskébesøk i 2010 uttalte kongen dessuten at «kongehuset bør være kristent», skriver Alstadheim.

LES OGSÅ: Kongen får kritikk for trosuttalelse

– Utnytter sin popularitet. – Problemet her er at vi ikke fikk en åpen debatt om hvorfor man skulle droppe et forslag som flertallet i Gjønnes-utvalget anbefalte og som det etter alt å dømme var flertall for i Stortinget, sier DN-kommentatoren.

I stedet glattet politikerne over saken, mener han.

– Hvordan kunne kongen øve slik innflytelse?

– Alle på Stortinget vet at kongen er mer populær enn noen av dem. De vet at det har en stor kostnad å legge seg ut med ham, og de har stor respekt for ham.

LES OGSÅ: Vil la kongen slippe

Dette gjør det ekstra problematisk om kongen griper inn, mener republikaneren Alstadheim.

– Det finnes mange fortellinger om kongefamilien som har blitt en del av den norske bevisstheten: Kong Haakon i 1905 og under krigen, Kong Olav på trikken.

–Blir det unorsk å ønske seg en republikk?

– Jeg synes ikke demokrati er unorsk. Det handler om å fullføre prosessen som begynte i 1814.

Ingen kommentar. «Vi ønsker ikke å kommentere dette», skriver kommunikasjonssjef ved Slottet, Marianne Hagen, i en e-post til Vårt Land.