– Kan gi trygghet å snakke med døde

Kritikken har de siste dagene haglet mot prinsesse Märtha Louise’ gjest, det britiske mediumet Lisa Williams, og hennes seanser hvor det snakkes med de døde.

Sist ut var psykiater og prest Atle Roness, som mener seansene er «usunne».

– Det vil være bedre å snakke med en prest, terapeut eller en sjelesørger. På den måten kommer man raskere videre i livet, enn om man lever i en forestilling om at de døde fortsatt lever. Man risikerer at man ender med å fornekte dødens realitet. Det er bedre å se døden i øynene, ta smerten og sorgen og bli ferdig med det, enn å late som de døde ikke er døde, sa Roness til Vårt Land tirsdag.

Roness er langt fra alene om å være svært kritisk til prinsessens og Lisa Williams og hennes kommersielle «show og massesjelesorg».

LES OGSÅ: Kirke med boksehansker

LES OGSÅ: ‘Folket’ har talt – Märtha, dropp de døde!

Vanlige erfaringer

Men er det så «usunt» som flere skal ha det til? Det mener ikke teolog Anne Austad ved Diakonhjemmet høgskole. Hun leverte nylig en doktoravhandling om emnet hvor hun har tatt for seg mennesker som enten har hatt en fornemmelse at den døde er til stede i rommet eller har hatt direkte kontakt med døde venner eller slektninger i form av visjoner, lyder, stemmer, berøringsopplevelser eller lukt.

–– Slike erfaringer er vanlige. Internasjonale studier indikerer at opp mot halvparten av sørgende opplever dette. Disse erfaringene kommer ofte spontant. Man kan gjøre noe for at de skal komme, som for eksempel å gå til visse steder der den døde ofte viser seg, men man kan ikke være sikker på at erfaringen av nærvær kommer akkurat da. Den kan også komme på helt overraskende tidspunkt. De er dermed i stor grad utenfor erfarerens kontroll, sier Austad.

Trygg havn

Austad presiserer at hun ikke har forsket på mennesker som har vært i kontakt med «den andre siden» gjennom et medium som Lisa Williams, og hun er skeptisk til denne typen show og usikker på hvordan de sørgende følges opp. Men hun tror likevel opplevelsen og virkningen den har på et sørgende menneske kan ha noen fellestrekk.

– Mange opplever kontakten med avdøde positivt for sorgprosessen. Det er innenfra-perspektivet. Sett utenfra, i lys av nyere sorgteorier og kliniske funn, kan man også si at dette ikke behøver å være usunt for sorgprosessen. Tvert imot kan det være en måte å finne en trygg havn i en vanskelig tid, sier Anne Austad.

Flere tanker i hodet

Høgskolelektoren tror ikke de sørgendes opplevelser av lindring ved kontakt med de døde nødvendigvis har den virkningen på forholdet til døden som Atle Roness frykter.

– Mitt materiale viser at mange klarer å ha flere tanker i hodet på én gang, nemlig å forholde seg til døden som realitet og at livet både praktisk og emosjonelt må gå videre, samtidig som man opprettholder en kontakt med den døde. Selvsagt kan slike erfaringer alliere seg med sorgprosesser som er kompliserte og frosset og dermed være uheldig fordi man ikke kommer videre. Det er også overlappende erfaringer inn i psykiatrien. Jeg tenker at slike opplevelser ikke kan trekkes ut fra konteksten de er i og bedømmes generelt som enten sunne eller usunne. De vil alltid spille sammen med andre prosesser i det enkelte menneskes liv, sier Anne Austad.

FØLG DEBATTEN: Vårt Land på Facebook og Twitter

Märthas opplevelse

Under showet med Lisa Williams i Oslo søndag uttrykte prinsesse Märtha Louise skepsis til TV-mediumets konsept. Samtidig fortalte hun at hun selv hadde følt noe spesielt da ektemannens bestemor døde.

– Da jeg så henne første gang etter dødsfallet, var hun fortsatt til stede i rommet, jeg kunne se og føle henne. Men noen dager senere, på begravelsesdagen, var hun ikke der lenger. Kroppen var da som et tomt skall, fortalte hun.

LES OGSÅ: – Kong Harald burde sagt nei til Märtha

Støtte til Märtha

Etter hvert som kritikken har tiltatt, har det også kommet frem flere stemmer som ønsker å ta Märtha Louise i forsvar. Nylig avgåtte biskop Per Oskar Kjølaas i Nord-Hålogaland reagerer sterkt på medienes behandling av prinsessen etter hennes kobling med Lisa Williams.

– Hun fortjener ikke å bli behandlet på en nedlatende måte. Hun jobber med fenomener jeg kjenner godt fra min egen kultur, sier Kjølaas til NRK.

Kjølaas er født i Kirkenes, har samisk bakgrunn og mener den protestantiske kirken er for sneversynt og gir for lite rom til det mystiske.

– Både den ortodokse og den katolske kirken har i langt større grad tatt slike folkelige forestillinger opp i sine tradisjoner, sier den tidligere kirketoppen.