Idretten svikter barna, mener eksperter

– Det har vokst fram et gap innen idretten, og det blir større. Mellom en liten elite, som blir veldig gode, og resten. Flere unger faller fra, og vi mister dem tidligere, sier Karianne Bruun Haugen, leder for faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi i Norsk Fysioterapeutforbund.

I gårsdagens Vårt Land kunne man lese at norske barn leker mindre i naturomgivelser enn før. Når de først er aktive utendørs, skjer det i voksenregi, for eksempel gjennom idrett. I USA advares det mot konsekvensene fraværet av fri lek i naturomgivelser kan ha for barns utvikling og mentale helse.

LES OGSÅ: Barn leker mindre i naturen og ikke uten foreldre

DISKUTER: Svikter toppidretten barna? Diskuter i vårt nettforum

«Allidretten» – Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette, sier Bruun Haugen.

Problemet forsterkes av at idretten svikter sin funksjon som breddeidrett, mener hun.

– Før var det såkalt «allidrett» som gjaldt. Flest mulig barn skulle få ha det gøy med ulike former for idrett. I dag presses barn derimot til å spesialisere seg og jobbe hardere allerede på barnenivå. Dette går utover barna som ikke føler seg som verdensmestre – og de er tross alt det store flertallet. Tidligere hang disse barna med opp til ungdomsskolealder. Nå mister vi dem tidligere.

Dette skjer til tross for at Norges Idrettsforbund sier i egne retningslinjer for barneidrett at man ikke skal toppe lag og at alle skal få spille like mye, påpeker Bruun Haugen.

– Jeg mener de ansvarlige for breddeidretten i Norges Idrettsforbund bør gå i seg selv.

LES MER OG DISKUTÈR: Livet kan ikke bare være fotball

Barnefotballbrosjyre. – Det er en helt redselsfull brosjyre, sier Per Egil Mjåvatn, førsteamanuensis ved Pedagogisk institutt ved NTNU.

Brosjyren han sikter til er Fotballforbundets barnefotballbrosjyre fra 2010.

– Der finner du detaljerte anvisninger for hvor mye du bør trene på egenhånd, med laget og hvor mange kamper du bør spille for å bli elitespiller fra fireårsalderen av. Idealet er 10 000 timer.

Brosjyren illustrerer alt som er galt i norsk idrett, skal vi tro Mjåvatn. Han mener fotballen rett og slett er en trussel mot norske barns helse. Når fotballen er så populær, og i strid med fotballforbundets egne retningslinjer har blitt en helårsidrett, så går det også utover andre idretter.

– Fotballen tar alle ungene og spytter nesten alle ut igjen. Det har med presset om å bli best å gjøre, samt mangel på baner og trenere.

Utenfor idretten venter inaktiviteten, ifølge Mjåvatn.

– Når vi bruker så mye tid på voksenstyrt trening, så tømmes nabolaget for unger å leke med. Leken rundt hushjørnene, i parken og nabolaget blir borte. Ungene er ikke der. Her spiller selvsagt også de tekniske duppedittene en rolle.

Frafall. Antall barn som er aktive innen organisert idrett har økt i senere år. Mjåvatn anslår at andelen ligger et sted mellom 85 og 90 prosent. Parallelt med dette har presset til å satse hardt på én idrett økt.

– Lederne og trenerne skjønner ikke at de er i ferd med å ødelegge barndommen. Ungene blir fortere lei og slutter tidligere. Litt under halvparten av norske 15-åringer tilfredsstiller nå kravene til bevegelse fra Verdens helseorganisasjon.

Det store flertallet slutter ved overgangen til ungdomsskolen, men man ser også en økning blant de yngre, ifølge Mjåvatn. Disse får heller ikke med seg gleden ved friluftsaktiviteter og natur, ifølge Mjåvatn, som i en tiårig studie har fulgt en gruppe barn gjennom hele barneskolen.

– Vi så at interessen for friluftsaktiviteter og natur sank kraftig fra 1. til 7. klasse.

Utfordring. Fagansvarlig for barn og ungdom i Norges Idrettsforbund, Mads Andreassen, mener kritikken et unyansert.

– Innen barneidretten øker antall aktive jevnt og trutt. Det er i ungdomsskolelader vi ser frafallet. Dette jobber vi veldig mye med, men at folk faller fra der er ikke noe nytt.

Tidlig spesialisering er ikke noe idrettsforbundet anbefaler, ifølge ham.

– Barna skal stilles i sentrum og selv bestemme hvor mye og hva de vil være med på.

Samfunnsansvar. – Norges fotballforbund er veldig bevisst sitt samfunnsansvar. Inaktivitet er en uting. Ingen er mer positive til at barn er aktive på egen hånd, klatrer i trær – ja til og med ramler ned og brekker armen, sier utviklingssjef Stig Inge Bjørnebye.

At fotballen har mange medlemmer er utelukkende positivt, mener han.

– Dette handler mye om kultur. Denne tar opp i seg trekk fra den større samfunnsutviklingen.

I januar lanserte forbundet kvalitetsklubbprosjektet.

– Det handler om å forbedre klubborganisasjonen og få til en fornuftig progresjon for ungene. Vi ønsker allsidig aktivitet, særlig blant de yngre. Barnas beste er i førersetet. Klubbene skal få større kontroll. Da kan vi minimere problemer med enkelte ambisiøse trenere og foreldre. Men å kvalitetssikre 2000 klubber og nesten 30.000 lag er en stor jobb.