Rogalandsrepresentanten Arve Kambe (H) er kraftig imot at kirken skal fratas den juridiske vigselsretten. I går snakket han med en rekke partikolleger for å få dem med på et brev til partiets programkomité. Komiteen har i sitt forslag til nytt stortingsprogram tatt til orde for at all vigsel skal foregå borgelig.
– Det er viktig at de som skal lage nytt program ser at det er stortingsrepresentanter i Høyre som ikke er enig i dette, begrunner Kambe.
LES OGSÅ: Slik blir det nye Livssyns-Norge
– Får være måte på. Kambe mener kirkelig vigsel er en del av norsk kulturhistorie og av den kristne kulturarven.
– Man gjør en feil dersom man tar bort denne vigselsretten. I beste fall går man for fort frem av hensyn til politisk korrekthet. Det får være måte på endringer, sier Kambe, som likevel er glad for at debatten kommer opp.
– Det gjør godt å reflektere over hvor grensene går. Hverdagslige verdispørsmål er for lite diskutert i politikken, også i Høyre trenger vi disse debattene, sier representanten.
– Er det god konservativ politikk å gå imot dette?
– Konservativ politikk handler om å forandre for å bevare. Stålsett-utvalget har laget en forandring som ikke så mange ønsker, sier Kambe.
LES HELE RAPPORTEN HER
Han tror en god del av høyrerepresentantene vil stille seg bak brevet som vil være klar i løpet av kort tid.
– Nå er vi mange. Nærmere ti enn to, sa Kambe til Vårt Land i går ettermiddag.
LES OG DISKUTÈR: «Stålsett-utvalget tenker prinsipielt. Men et springende punkt blir om staten fortsatt skal betale for tros- og livssynssamfunn.»
– Står i gjeld. En av de andre Høyre-representantene som vil beholde dagens kirkelige vigselsrett er Michael Tetzschner.
– Vigselsretten vi har hatt frem til i dag har ikke på noen måte har vært problematisk. Den har vært hyggelig for alle parter. Dessuten har staten overtatt de administrative sidene med prøving av ekteskapsvilkår, og derfor er det unødvendig å insistere på en borgerlig seremoni i tillegg til en kirkelig, sier Tetzschner.
Han mener livssynsutvalget gir svar på spørsmål som svært få har stilt, og at utvalget i mye større grad burde dvelt ved den «takknemmelighetsgjelden» samfunnet står i overfor kirken.
– Utvalget har bare omtalt kirkens problematiske sider gjennom historien. Et utvalg som leverer en innstilling på 437 sider kunne dvelt noe mer ved den normdannelsen som kirken og troen har gitt samfunnet som gode bærebjelker.
Tetzschner tror kirkelig vigsel også kan ha en viktig symbolverdi.
– Det er et tegn på at vi ikke fullstendig skal avvikle vår kristne kulturarv i samfunnet.
Hvor viktig er det for kirken å beholde vigselsretten?
– For vår Herre tror jeg ikke det er så viktig, men jeg tror det kan være et viktig signal om at det ikke alle gode tradisjoner i vårt samfunn skal endres fullstendig, sier Tetzschner.